Kunnskapens voktere – filmarkivene og filmforskerne

Norsk film har opplevd store framganger i de siste årene. Publikumstallene har riktignok variert, og diskusjoner om innhold og kvalitet så vel som fraværet av kvinnelige regissører har til tider preget media, men at norsk film har gjenvunnet et større publikum og markedsposisjon er klart. Norsk film har klart å riste av seg mange av de negative assosiasjonene som i lang tid var selve kjennetegnet på de norske filmene. Norsk film er langt på vei in. Kunnskapen om vår filmhistorie, og interessen for vår audiovisuelle tradisjon og arv, har imidlertid ikke øket i takt med holdningsendringene til samtidsfilmen. Mer eller mindre i det skjulte har både filmarkivene og filmforskerne arbeidet for å spre kunnskap om vår filmarv, men mye gjenstår å gjøre. Fremdeles mangler vi kart å navigere etter; både oversiktskart og detaljstudier av vår filmtradisjon.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2006 Bestill nummeret



Relatert

Resepsjonstudier og filmhistorie

Z #2 1993: Ove Solum omtaler den tilskuerorienterte filmteorien, med Janet Staigers bok «Interpreting [...] | kun utdrag

Levende bilder i Norge – Et film- og fjernsynshistorisk prosjekt

Z #3 1990: Senhøstes 1989 ga Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) klarsignal til å støtte [...] | kun utdrag

En liten historie om filmrullen

Z #2 2006: En liten historie om filmrullen. Av Brynjar Kulset, amanuensis/filmarkivar, [...]


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Norske manus – fra danskebåten til fag

Z #1 1995: Alle norske filmfolk drømmer om å bli regissører! Manusarbeid er lavstatus og en bijobb for [...] | kun utdrag

«Ved å synliggjøre forskjellene viser jeg likheten hos menneskene» – intervju med filmregissør Karoline Frogner om det å lage film om «det ubehagelige

Z #1 2008: Karoline Frogner har laget film siden 1989, både kortfilm, langfilm og dokumentar. Hun har også vært opptatt av å bryte sjangergrenser og har utviklet et eget filmspråk hvor grensene mellom det rent dokumentariske og fiksjonen krysses – og omvendt.

Ulike nyanser av stillhet – kortdokumentaren 2021

Z #3 2021: Årets norske og internasjonale kortdokumentarer skildret først og fremst ulike nyanser av stillhet, men noen ganger savnet jeg et skrik og et brøl. Kanskje mest av alt i de norske filmene. | kun utdrag