Kunnskapens voktere – filmarkivene og filmforskerne

Norsk film har opplevd store framganger i de siste årene. Publikumstallene har riktignok variert, og diskusjoner om innhold og kvalitet så vel som fraværet av kvinnelige regissører har til tider preget media, men at norsk film har gjenvunnet et større publikum og markedsposisjon er klart. Norsk film har klart å riste av seg mange av de negative assosiasjonene som i lang tid var selve kjennetegnet på de norske filmene. Norsk film er langt på vei in. Kunnskapen om vår filmhistorie, og interessen for vår audiovisuelle tradisjon og arv, har imidlertid ikke øket i takt med holdningsendringene til samtidsfilmen. Mer eller mindre i det skjulte har både filmarkivene og filmforskerne arbeidet for å spre kunnskap om vår filmarv, men mye gjenstår å gjøre. Fremdeles mangler vi kart å navigere etter; både oversiktskart og detaljstudier av vår filmtradisjon.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2006 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Mørkets mann i radio

Z #2 2016: Jeg er opptatt av hva filmer formidler. Jeg er opptatt av hvordan film påvirker. Jeg er opptatt av hensikten med en film, og om den oppfylles. Jeg er mer opptatt av hva mennesker gjør i og med film, enn hva maskiner får til. | kun utdrag

«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?

Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag

Grimstad 1991: Kort og godt fra inn- og utland

Z #3 1991: Årets kortfilmfestival i Grimstad var etter undertegnedes mening et av de beste arrangementer i [...] | kun utdrag