Kunnskapens voktere – filmarkivene og filmforskerne

Norsk film har opplevd store framganger i de siste årene. Publikumstallene har riktignok variert, og diskusjoner om innhold og kvalitet så vel som fraværet av kvinnelige regissører har til tider preget media, men at norsk film har gjenvunnet et større publikum og markedsposisjon er klart. Norsk film har klart å riste av seg mange av de negative assosiasjonene som i lang tid var selve kjennetegnet på de norske filmene. Norsk film er langt på vei in. Kunnskapen om vår filmhistorie, og interessen for vår audiovisuelle tradisjon og arv, har imidlertid ikke øket i takt med holdningsendringene til samtidsfilmen. Mer eller mindre i det skjulte har både filmarkivene og filmforskerne arbeidet for å spre kunnskap om vår filmarv, men mye gjenstår å gjøre. Fremdeles mangler vi kart å navigere etter; både oversiktskart og detaljstudier av vår filmtradisjon.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2006 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Å lære seg kjærlighetens språk

Z #2 2013: - om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm. | kun utdrag

Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon

Z #4 1993: Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av [...] | kun utdrag

Rumensk språk – som skapt for humor og poesi

Z #4 2016: Rumensk er et rikt og morsomt, ja på en måte «begivenhetsrikt» språk, i den forstand at det rommer spor av landets historie, har mange spenstige uttrykk og ikke minst en «tøyelighet» som gir gode muligheter for både hverdagspoesi og humor. | kun utdrag