The Singing Detective – fra tv-skjerm til filmlerret (og tilbake igjen)

Hollywood-versjonen av Dennis Potters The Singing Detective, med Robert Downey Jr. i hovedrollen, er en langt kortere og forenklet variant av den originale miniserien. Ikke overraskende mister fortellingen mye av sin kompleksitet på veien fra fjernsyn til film. Når den amerikanske fjernsynsserien Chicago Hope hyller Potter i en episode, er imidlertid resultatet et avsnitt av sykehus-serien som er uvanlig rikt på betydningsnivåer og sammensatt av mange narrative handlingslinjer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2006 Bestill nummeret



Relatert

Postmannen ringer igjen og igjen – Cain, Carlmar og gjenbruk av mytiske historier.

Z #1 2006: I 1934 utga James M. Cain romanen The Postman Always Rings Twice. Romanen gjorde seg umiddelbart [...] | kun utdrag

Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film

Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag

Dobbel Insomnia

Z #1 2006: I 2002 ble den norske thrilleren Insomnia presentert i en Hollywood-versjon med høyt budsjett, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

Z #4 2003: – Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La [...] | kun utdrag

Kattepus med pisk – den aggressive kvinnen i amerikansk underholdningsfilm

Z #1 1999: Aggressive kvinner. I Hollywoodfilmen? Tilsynelatende et risikabelt konsept å kaste frampå i den [...] | kun utdrag

Den jødehatende Ikaros

Siste Z: Film er ikke bare et medium for å vise oss ulike varianter av Holocaust. Det er også et egnet sted for å avkle de mest uhyggelige fornektelsene av det som skjedde. Komiker Dag Sørås ser nærmere på hvordan filmatiseringer og dokumentarer om David Irving har vært med på å vise troll på høylys dag. | kun utdrag