Babelsk filmforvirring – flerspråkversjoner og tidlig norsk lydfilm

Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften «Skal norsk bli skandinavisk talefilmspråk». I artikkelen refereres det til skuespilleren Haakon Hjelde som pekte på at «norsk er det sprog som egner sig best for skandinaviske versioner». I dag høres dette unektelig merkelig ut, men i en fase av den tidlige lydfilmens historie var slike ideer slett ikke noe den norske skuespilleren var alene om. Det Hjelde refererte til var måten produksjonen av flerspråklige eller multilinguale filmer grep om seg i internasjonal filmproduksjon rundt 1930. Dette var filmproduksjoner der den samme filmfortellingen ble laget i flere versjoner med ulike skuespillere, og der skuespillere snakket det språk som gjaldt i de forskjellige mottakerlandene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2006 Bestill nummeret



Relatert

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).

Norsk populærmusikk på film

Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag

Fante Anne: «Det nasjonale gjennombrudd» i norsk film

Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Espen Hansen: Med Bowie og Goebbels som forbilder

Z #1 1988: Espen Hansen intervjues av Kalle Løchen | kun utdrag

Glimt fra gresk filmhistorie

Z #4 1987: Et tillegg til Thessalonikirapporten. Gresk filmhistorie i korte trekk, fra 1906 da de første [...] | kun utdrag

Den norske filmen

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag