Babelsk filmforvirring – flerspråkversjoner og tidlig norsk lydfilm

Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften «Skal norsk bli skandinavisk talefilmspråk». I artikkelen refereres det til skuespilleren Haakon Hjelde som pekte på at «norsk er det sprog som egner sig best for skandinaviske versioner». I dag høres dette unektelig merkelig ut, men i en fase av den tidlige lydfilmens historie var slike ideer slett ikke noe den norske skuespilleren var alene om. Det Hjelde refererte til var måten produksjonen av flerspråklige eller multilinguale filmer grep om seg i internasjonal filmproduksjon rundt 1930. Dette var filmproduksjoner der den samme filmfortellingen ble laget i flere versjoner med ulike skuespillere, og der skuespillere snakket det språk som gjaldt i de forskjellige mottakerlandene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2006 Bestill nummeret



Relatert

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).

Norsk populærmusikk på film

Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag

Fante Anne: «Det nasjonale gjennombrudd» i norsk film

Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

CYRK – Filmbildet og innstillingen

Z #3 2014: I hvilken grad tematiserer man forskjellen på bildet og innstillingen i den norske filmkulturen? Med utgangspunkt i Jorunn Myklebust Syversens CYRK (2014), som ble vist under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, reflekterer undertegnede over forskjellige holdninger til filmbildet og dets relasjon til den omliggende virkeligheten. | kun utdrag

David Gilmours Filmklubben – bokanmeldelse

Z #4 2010: Bokanmeldelse av David Gilmours Filmklubben (Libretto forlag) | kun utdrag

En fremtid for norsk filmindustri

Z #3 1997: Filmstøttepolitikken i Norge har tradisjon for å være defensiv. Utgangspunktet er at Norge ikke [...] | kun utdrag