Babelsk filmforvirring – flerspråkversjoner og tidlig norsk lydfilm

Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften “Skal norsk bli skandinavisk talefilmspråk”. I artikkelen refereres det til skuespilleren Haakon Hjelde som pekte på at “norsk er det sprog som egner sig best for skandinaviske versioner”. I dag høres dette unektelig merkelig ut, men i en fase av den tidlige lydfilmens historie var slike ideer slett ikke noe den norske skuespilleren var alene om. Det Hjelde refererte til var måten produksjonen av flerspråklige eller multilinguale filmer grep om seg i internasjonal filmproduksjon rundt 1930. Dette var filmproduksjoner der den samme filmfortellingen ble laget i flere versjoner med ulike skuespillere, og der skuespillere snakket det språk som gjaldt i de forskjellige mottakerlandene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2006 Bestill nummeret

Relatert

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).

Fante Anne: “Det nasjonale gjennombrudd” i norsk film

Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For [...] | kun utdrag

En norsk filmpionér: Ottar Gladtvet og filmen

Z #2 1988: Ottar Gladtvet er i dag et nesten ukjent filmnavn. Få kjenner til denne filmmannen og hans bidrag [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

Jeg dugde ikke til annet enn å bli filmmaker

Z #2 1984: Film er ikke håndverk. Selv et fascistisk filmmanus må få støtte om det er bra nok. Kritikken [...] | kun utdrag

Far og sønn på stram line

Z #2 1994: Midt på 1980-tallet oppstod det et fenomen som ble kalt “helikopter-perioden” i norsk [...] | kun utdrag

Hvem er jeg? Om far og sønn-forholdet i Scolas “Hva er klokka?”

Z #4 1990: Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. [...] | kun utdrag