Av Jan Langlo

Frykt og avsky på Long Island – Hvor ble det egentlig av Hal Hartley?

På begynnelsen av 90-tallet fikk Hal Hartley nærmest status som kronprinsen av den amerikanske independentfilmen, og det nærmeste man kom til den regjerende monarken Jim Jarmusch. Folk siterte Hartleys filmer som om de var klassikere to uker etter premieren, og så tidlig som i 1993 skrev den anerkjente amerikanske filmkritikeren en artikkel i Film Comment hvor han argumenterte for at Hal Hartley burde betraktes som en moderne auteur.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2005 Bestill nummeret



Relatert

3 fra Göteborg

Av Ingrid Rommetveit

Z #2 1993: Göteborg filmfestival har etterhvert fått konkurranse i Skandinavia, men markerer seg stadig som [...] | kun utdrag

Stranger than Paradise

Av Øivind Hanche

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Mysterious Skin

Av Sara Johnsen

Z #4 2005: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Kampen og krigeren på film

Av Rune Henriksen

Vi beklager sterkt at side 10 og 14 av denne artikkelen har byttet plass i papirutgaven av Z nr. 1 2014. Her ligger artikkelen på nett i sin helhet.

Det politiske er personlig: Personfokuset i Zero Dark Thirty, Jarhead og Poster Girl

Av Ida Jahr

Det har etter hvert blitt laget mange filmer om konfliktene USA har vært involvert i de siste årene, og svært så mange av dem fokuserer på de amerikanske enkeltsoldatenes skjebner. | kun utdrag

Yrke: Krigsfotograf

Av Truls Lie

Forfatter og soldat Ernst Jünger skrev i 1930 at "det er ingen krig uten fotografering" og sammenlignet det å "skyte" et motiv med å skyte et menneske. Artikkelforfatter Truls Lie diskuterer krigsfotografens betydning, med utgangspunkt i Erik Poppes Tusen ganger god natt | kun utdrag


Fra arkivet

Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Av Jon Iversen

Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag

Det mørke speilet – Edith Carlmar og ‘Døden er et kjærtegn’

Av Gunnar Iversen

Z #1 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag

Noen filmpolitiske strategier

Av Jan Erik Holst

Z #4 1986: I denne artikkelen behandler Jan Erik Holst, leder for Statens Studiesenter for film, en del [...] | kun utdrag