Frykt og avsky på Long Island – Hvor ble det egentlig av Hal Hartley?

På begynnelsen av 90-tallet fikk Hal Hartley nærmest status som kronprinsen av den amerikanske independentfilmen, og det nærmeste man kom til den regjerende monarken Jim Jarmusch. Folk siterte Hartleys filmer som om de var klassikere to uker etter premieren, og så tidlig som i 1993 skrev den anerkjente amerikanske filmkritikeren en artikkel i Film Comment hvor han argumenterte for at Hal Hartley burde betraktes som en moderne auteur.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2005 Bestill nummeret

Relatert

3 fra Göteborg

Av Ingrid Rommetveit

Z #2 1993: Göteborg filmfestival har etterhvert fått konkurranse i Skandinavia, men markerer seg stadig som [...] | kun utdrag

Stranger than Paradise

Av Øivind Hanche

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Mysterious Skin

Av Sara Johnsen

Z #4 2005: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag