Frykt og avsky på Long Island – Hvor ble det egentlig av Hal Hartley?

På begynnelsen av 90-tallet fikk Hal Hartley nærmest status som kronprinsen av den amerikanske independentfilmen, og det nærmeste man kom til den regjerende monarken Jim Jarmusch. Folk siterte Hartleys filmer som om de var klassikere to uker etter premieren, og så tidlig som i 1993 skrev den anerkjente amerikanske filmkritikeren en artikkel i Film Comment hvor han argumenterte for at Hal Hartley burde betraktes som en moderne auteur.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2005 Bestill nummeret



Relatert

3 fra Göteborg

Z #2 1993: Göteborg filmfestival har etterhvert fått konkurranse i Skandinavia, men markerer seg stadig som [...] | kun utdrag

Stranger than Paradise

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Mysterious Skin

Z #4 2005: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Nostalgiske absurditeter – Norsk musikkvideo 2014

I krysningspunktet mellom film og musikk ligger musikkvideoen. Med cd-singelens død og strømmetjenestenes inntog, har musikkvideoer blitt enda viktigere for artister som ønsker å stikke seg ut i mengden og vise fram hvem man er.

Smågodt fra hele verden – Internasjonal kortfilm 2014

Kortfilm er kanskje det mest estetisk ambisiøse og grensesprengende uttrykket innen filmmediet. Kortfilm skal på grunn av formatet, men også produksjons- og distribusjonsmodellen, åpne opp for kunstnerisk frihet og dristighet. | kun utdrag

CYRK – Filmbildet og innstillingen

I hvilken grad tematiserer man forskjellen på bildet og innstillingen i den norske filmkulturen? Med utgangspunkt i Jorunn Myklebust Syversens CYRK (2014), som ble vist under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, reflekterer undertegnede over forskjellige holdninger til filmbildet og dets relasjon til den omliggende virkeligheten. | kun utdrag


Fra arkivet

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Citizen Kane – århundrets film?

Z #4 1995: Det virker nesten blasfemisk å nevne hvem som er regissøren til denne filmen. Det er [...] | kun utdrag

Betydningen av å lete etter det rare

Z #3 1992: Kortfilmfestivalen er arrangert for 15. gang. Det runde tallet betyr lite – festivalen er [...] | kun utdrag