(P)Resident Evil – eller den hjemlige ondskap

Wim Wenders er den mest fremtredende tyske filmregissør av sin generasjon. Han begynte sin karriere på 1960-tallet og har jevnlig laget film i Tyskland, USA, og i andre land gjennom de siste 40 årene. Som en ledende skikkelse i tysk etterkrigsfilm har han også stadig stått fram med synspunkter på film og andre kulturelle fenomener. I dette essayet diskuterer Wenders Der Untergang, filmen om det tredje rikets siste dager. Filmen har vakt debatt både i Tyskland og internasjonalt for sin portrettering av mennesket Hitler i hans siste timer. Der Untergang har generelt fått en svært positiv mottagelse både i Tyskland og internasjonalt, men Wenders stiller seg kritisk: han er imponert, men føler seg samtidig overkjørt og ubehagelig manipulert.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2005 Bestill nummeret



Relatert

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

En engel går forbi

Z #2 1988: Wim Wenders’ film Lidenskapens vinger er et vendepunkt i regissørens karriere. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Joel & Ethan Coen

En tidslinje. | kun utdrag

Brutal enkel. Blood Simple

Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag

Virkelighetens vegger. Om Barton Fink

Jeg er glad i filmfortellinger. Jeg er opptatt av speilbilder av virkeligheter. Jeg vil se mennesket i fortellingen, som en representant for menneskelighet. | kun utdrag


Fra arkivet

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

The Big Casino. Kreft og kreftfrykt i The Sopranos

Z #1 2007: I The Sopranos er ingenting farligere enn ufordøyd agita.

Tegning er frustrasjon. Glen Keane i samtale med Jo Jürgens

Z #1 2009: Glen Keane begynte hos Walt Disney Studios i 1974, og blir regnet som en av «The Nine New [...] | kun utdrag