Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

«Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer kjærligheten, ensomheten, lykken, melankolien og redselen. Kort sagt: Enhver ser livet på sin egen måte. Og enhver gjenkjenner den ofte komiske forskjellen mellom sine personlige erfaringer og de representasjoner som gjøres på film. Vi er blitt så vant til denne uoverenstemmelsen, at det forekommer oss normalt å se filmen og livet fjerne seg fra hverandre. Det er derfor man holder pusten, og nesten sprekker når noe riktig, noe av virkeligheten plutselig viser seg på lerretet. Det være seg en fugl som krysser bildet, eller et øyeblikks skygge fra en sky. Eller et barns bevegelse i det fjerne. Slike øyeblikk av sannhet er sjeldne i moderne film, at menneskene og tingene viser seg slik de virkelig er. Det er dette som er det utrolige ved Ozus filmer.» W. Wenders

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret



Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Werner Herzogs grønne maur

Z #3 1984: Det er trist å konstatere at Werner Herzog har begått en film han heller burde ha latt være å [...] | kun utdrag

Anne Marit Jacobsen – skuespiller

Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag

3 fra Göteborg

Z #2 1993: Göteborg filmfestival har etterhvert fått konkurranse i Skandinavia, men markerer seg stadig som [...] | kun utdrag