Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

«Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer kjærligheten, ensomheten, lykken, melankolien og redselen. Kort sagt: Enhver ser livet på sin egen måte. Og enhver gjenkjenner den ofte komiske forskjellen mellom sine personlige erfaringer og de representasjoner som gjøres på film. Vi er blitt så vant til denne uoverenstemmelsen, at det forekommer oss normalt å se filmen og livet fjerne seg fra hverandre. Det er derfor man holder pusten, og nesten sprekker når noe riktig, noe av virkeligheten plutselig viser seg på lerretet. Det være seg en fugl som krysser bildet, eller et øyeblikks skygge fra en sky. Eller et barns bevegelse i det fjerne. Slike øyeblikk av sannhet er sjeldne i moderne film, at menneskene og tingene viser seg slik de virkelig er. Det er dette som er det utrolige ved Ozus filmer.» W. Wenders

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret

Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Av Ingrid Wiese

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Av OlAnders Øvrebø

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Av Øivind Hanche

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Av Peter Larsen

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag