Vandringer mellom virkelighet og drøm
Aldri før har vel Tarkovskij vært så ren og enkel i sitt billeduttrykk som i Offeret. Sakte og umerkelig beveger vi oss mot personene i hans ingenmannsland. De fysiske omgivelsene har fått en poetisk uttrykkskraft. Stemningen er eksepsjonell og vår oppmerksomhet intens. Befinner vi oss i en ny sone?
TweetRelatert
Timer i regi
Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er [...] | kun utdrag
Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag
Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker
Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen
Z #3 2017: Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.
Roy Andersson satt på en gren og så utover byen
Z #2 2012: - Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) - og som i følge Andersson blir hans beste. | kun utdrag
Bestemødre, mødre og døtre
Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag
