Vandringer mellom virkelighet og drøm
Aldri før har vel Tarkovskij vært så ren og enkel i sitt billeduttrykk som i Offeret. Sakte og umerkelig beveger vi oss mot personene i hans ingenmannsland. De fysiske omgivelsene har fått en poetisk uttrykkskraft. Stemningen er eksepsjonell og vår oppmerksomhet intens. Befinner vi oss i en ny sone?
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag
Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film
Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag
Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag
Fra arkivet
Karel Reisz, fjernsynets motpol
Z #3 1986: «Skal jeg beskrive mitt arbeid, » sier den britiske regissøren Karel Reisz til Z i [...] | kun utdrag
Hou Hsiao-hsien – en «indirekte filmstil»
Z #1 2010: Hou Hsiao-hsien er en av verdens største nålevende regissører, nå kinoaktuell i Norge med kritikerroste The Assassin. Chris Berry gir i denne teksten fra Zs Asia-nummer i 2010 en innføring til den taiwanske mesteren.
Mørkets øyne – nå er det kritikerne som blir kritisert
Z #1 2002: «Mørkets øyne – Filmkritikk, vurdering og analyse» av Anne Gjelsvik. [...] | kun utdrag
