Trond Brede Andersen: På et følelsesmessig plan
Trond Brede Andersens første film var en video om en mann som forsøkte å drukne seg. Han spilte selv hovedrollen. Siden har det blitt mer film og video. På siste kortfilmfestival presenterte han musikkvideoen Darling Downs. Musikkvideoer har absolutt noe på kortfilmfestivaler å gjøre, mener Andersen.
TweetRelatert
Eit alvorsord med David – intervju med David Reiss-Andersen
Z #3 2007: Etter mange år som produsent, har David Reiss-Andersen debutert som kortfilmregissør. Og det er [...] | kun utdrag
Kastrasjon, impotens og maskulin avmakt – norsk kortfilm 2005
Z #3 2005: Mediekommentator i VG Anders Giæver var årets oppsummerer ved Kortfilmfestivalen. Han fant et [...]
Årets norske kortfilmer anmeldt
Z #3 2006: Også dette året anmelder Z alle filmene i det norske kortfilmprogrammet i Grimstad.
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Å kle seg i en annens ham: Hitchcocks Vertigo
Z #4 2023: Hvor mye av identiteten vår ligger i hvordan vi velger å framstå gjennom klær og frisyrer? I Hitchcocks Vertigo er bruken av kostymer som sanselig signal både besnærende og høyst forstyrrende. | kun utdrag
Synkronitet av musikk og bilde
Z #2 2003: The Simpsons er en amerikansk satirisk tegnefilmserie som har etablert seg som et av de mest [...] | kun utdrag
Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij
Z #4 2021: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.
