Trond Brede Andersen: På et følelsesmessig plan
Trond Brede Andersens første film var en video om en mann som forsøkte å drukne seg. Han spilte selv hovedrollen. Siden har det blitt mer film og video. På siste kortfilmfestival presenterte han musikkvideoen Darling Downs. Musikkvideoer har absolutt noe på kortfilmfestivaler å gjøre, mener Andersen.
TweetRelatert
Eit alvorsord med David – intervju med David Reiss-Andersen
Z #3 2007: Etter mange år som produsent, har David Reiss-Andersen debutert som kortfilmregissør. Og det er [...] | kun utdrag
Kastrasjon, impotens og maskulin avmakt – norsk kortfilm 2005
Z #3 2005: Mediekommentator i VG Anders Giæver var årets oppsummerer ved Kortfilmfestivalen. Han fant et [...]
Årets norske kortfilmer anmeldt
Z #3 2006: Også dette året anmelder Z alle filmene i det norske kortfilmprogrammet i Grimstad.
Fra siste Z
Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix
Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag
Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær
Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag
Fra arkivet
Terence Davies: «Man kan ikke forklare magi, kan man vel?»
Z #4 1990: Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film [...] | kun utdrag
Nye filmer
Z #3 1995: Z presenterer de nye kinofilmene. Bjørn-Frode Løvlund diskuterer Lars Bergs Farlig Farvann, [...] | kun utdrag
Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film
Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag
