Timer med skuespillerne

Nikita Mikhalkov er en av de fremste nålevende sovjetiske filmregissører. I Norge er han best kjent for sin film Sorte øyne med italieneren Marcello Mastorianni i hovedrollen. Filmen ble prisbelønnet i Cannes i 1987. Mikhalkov er også skuespiller og teaterregissør. Zs Ingrid Wiese hadde Mikhalkov som lærer i filmregi under et opphold i Roma i 1988. Denne artikkelen, basert på hennes notater, handler om regissørens arbeid med skuespillerne. Andre og siste del av artikkelen kommer i neste nummer av Z. Den handler om Mikhalkovs syn på filmregi.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1989 Bestill nummeret



Relatert

Timer i regi

Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er [...] | kun utdrag

Privat: Min bror Andrej Tarkovskij

Z #1 1996: Marina Tarkovskaja intervjuet Ingrid Wiese | kun utdrag

Drama i Sortehavet. Da «Panserkrysseren Potemkin» kom til Oslo

Z #4 1995: Få filmer i filmens verdenshistorie er blitt viet så stor omtale som Sergei Eisensteins [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

En historie med skitten smak

Z #1 1997: Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en [...] | kun utdrag

Nysgjerrighet og ydmykhet

Z #2 2016: Helt sentralt i min «metode» er at arkene skal være så blanke som mulig når jeg begir meg inn i en film. Jeg følger overhodet ikke med på de bransjemessige aspektene ved film, ser aldri trailere og diskuterer ikke kommende filmer med andre, som stort sett vet jeg ikke er interessert så de holder munn. Nysgjerrigheten etter å utforske jomfruelig terreng blir dermed en av de mest markante drivkreftene. | kun utdrag

Andrej, Maya, Chris… og alle de andre – en festivalkommentar

Z #1 1988: Den 10. norske kortfimfestivalen er over, som vanlig brakt vel i havn av den etter hvert temmelig [...] | kun utdrag