Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt i Tancred Ibsens karriere. Mindre kjent er det at Ibsen i en av sine seinere filmer helt kastet vrak på «Hollywood-dramaturgien» som dengang brakte ham både kritiker- og publikumssuksess.
Med Den hemmelighetsfulle leiligheten brøt Ibsen med den tradisjonelle handlingsfilmen, kanskje i et forsøk på å vise at film er på høyde med andre kunstneriske uttrykksformer. Samtidens kritikere lot seg ikke imponere over eksperimentet. Artikkelforfatterne har et mer nyansert syn på det dristige filmforsøket.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret

Relatert

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Av Lars Thomas Braathen og Ove Solum

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film. Tancred Ibsen og Hollywood-paradigmet

Av Ove Solum og Lars Thomas Braathen

Z #4 2008: | kun utdrag

Op med hodet

Av Arne Lunde

Z #4 1996: Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Dumme menn og troll til kjerringer – en springende analyse av den tragiske mannsrollen i dagens tv-reklamer

Av Ingrid Dokka

Z #2 2007: Noen ganger – særlig når hodet er støffet fullt av alt for mye som har samlet seg i løpet av en lang dag - siger jeg ned foran fjernsynet og kutter ut all tankevirksomhet. Jeg rigger meg til i sofaen og har bare lyst til å se de mest spekulative og lettfordøyelige programmene. Særlig er jeg begeistret for TVNorges uhyrlige dokumenterer av slett håndverk og med uhyggelige tema. Men så er det disse reklamefilmene jeg får med på kjøpet, da …