Tancred Ibsen som modernist. “Den hemmelighetsfulle leiligheten” – et filmatisk avvik

Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt i Tancred Ibsens karriere. Mindre kjent er det at Ibsen i en av sine seinere filmer helt kastet vrak på “Hollywood-dramaturgien” som dengang brakte ham både kritiker- og publikumssuksess.
Med Den hemmelighetsfulle leiligheten brøt Ibsen med den tradisjonelle handlingsfilmen, kanskje i et forsøk på å vise at film er på høyde med andre kunstneriske uttrykksformer. Samtidens kritikere lot seg ikke imponere over eksperimentet. Artikkelforfatterne har et mer nyansert syn på det dristige filmforsøket.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film. Tancred Ibsen og Hollywood-paradigmet

Z #4 2008: | kun utdrag

Så sprenger han verden

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag

Kjønnskamp i Edens hage

Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants

Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag


Fra arkivet

Det spirituelle drama

Z #2 1985: Robert Bresson presenterte ved Cannes-festivalen 1983 sin trettende film på 40 år med [...] | kun utdrag

Voldens virkelighet

Z #2 1994: Claus K. Kristiansen har fulgt debatten om vold i mediene i Danmark, som etter hans skjønn i [...] | kun utdrag

Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum

Z #1 1990: Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne [...] | kun utdrag