Strøtanker om kvinnefilm

Artikkelforfatteren diskuterer begrepet «kvinnefilm». Hun finner kvinners filmer så forskjelligartede at begrepet i hvert fall må brukes som flertallsform for å gi mening. Videre peker hun på svakheter i dagens filmkritikk som ikke yder rettferdighet til alle typer film, spesielt ikke kvinners filmer. Filmanmelderne må legge mer vekt på samspillet mellom regissør og tilskuer. Ikke ensidig bedømme regissørens innsats og tekniske prestasjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1988 Bestill nummeret



Relatert

Bestemødre, mødre og døtre

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Kattepus med pisk – den aggressive kvinnen i amerikansk underholdningsfilm

Z #1 1999: Aggressive kvinner. I Hollywoodfilmen? Tilsynelatende et risikabelt konsept å kaste frampå i den [...] | kun utdrag

Antiintellektualisme i en post-feministisk tidsalder

Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland

Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Scarface og hip hop – et ektepar i fuskepels

Z #4 2015: Scarface har inspirert rap-artister helt siden kinopremieren i 1983. Også dagens generasjon med rappere lar seg tiltrekke, selv om virkningen har forandret seg. | kun utdrag

Djevelen, folk og teknikk

Z #1 2015: «Man of constant sorrow» av The Soggy Bottom Boys i O Brother, Where Art Thou (Coen, 2000) | kun utdrag