Sosialrealismen er død, leve sosialrealismen?

Ropene om internasjonalisering og kommersialisering har ikke stilnet, like fullt er det sosialrealismen som har trukket folk til kinoene i høst. Med Hard asfalt har Sølve Skagen både blitt kjerringa mot strømmen i norsk film og samtidig fått publikums godkjennelse av sitt prosjekt. Men filmen har også problematiske sider…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret

Relatert

“Ja, vi elsker”: På vei mot et nytt filmspråk

Z #3 1983: Tidsskriftet “Filmavisa” tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske [...] | kun utdrag

Om å erobre filmmediet – en samtale med Sølve Skagen

Z #3 1988: I hvert nummer framover vil Z presentere en aktuell filmpersonlighet i intervjuform. Intervjuene er [...] | kun utdrag

Oslo – åpen by: Arne Skouens “Gategutter” og neorealismen

Z #2 1990: Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

En flukt helt inn i døden – Om Arild Kristo og Eddie og Suzanne

Z #4 1991: Arild Kristos eneste langfilm Eddie er et merkeltig verk. – På mange måter hører den til [...] | kun utdrag

Visjoner fra Cannes

Z #3 1995: - Er det sant, at du har sett Maria? - Ja, Hr. Dekan. - Jeg tror ikke du har sett henne. Bernadette [...] | kun utdrag

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?