Sosialrealismen er død, leve sosialrealismen?

Ropene om internasjonalisering og kommersialisering har ikke stilnet, like fullt er det sosialrealismen som har trukket folk til kinoene i høst. Med Hard asfalt har Sølve Skagen både blitt kjerringa mot strømmen i norsk film og samtidig fått publikums godkjennelse av sitt prosjekt. Men filmen har også problematiske sider…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret

Relatert

«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk

Av Jon Iversen

Z #3 1983: Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske [...] | kun utdrag

Om å erobre filmmediet – en samtale med Sølve Skagen

Av Trond Olav Svendsen og Toril Simonsen

Z #3 1988: I hvert nummer framover vil Z presentere en aktuell filmpersonlighet i intervjuform. Intervjuene er [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»

Av Kalle Løchen

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.