Solanas og risikoens estetikk – notater om en mangfoldig filmfortelling

På slutten av 60-tallet var den argentinske regissøren Fernando Solanas en av Sør-Amerikas mest markante politiske filmskapere, og som en følge av sitt engasjement tilbrakte han det meste av 70-tallet i eksil. Med Tango – Gardel i eksil er han tilbake med en fascinerende og mangefasettert studie av eksiltilværelsen hvor tangoen er hovedeksponent for ensomheten og hjemlengselen til de forviste. Det er samtidig blitt en film som anvender et bredt spekter av fortellermessige og dramatiske virkemidler…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1987 Bestill nummeret

Relatert

Grovkornede skjebner

Av Birgitte Mandelid

Z #2 2010: Den nye argentinske filmens tematikk og minimalistiske estetikk ble født ut av nødvendighet i en fortvilet økonomisk situasjon. At den skulle få så stor gjennomslagskraft hadde ingen trodd.

Filmens verdenskart

Av Øistein Refseth

Z #2 2009: Trender i tysk, afrikansk, kinesisk, latinamerikansk, koreansk, thailandsk, taiwansk og rumensk film anno 2009.

Rå og raffinert: Mexico i skjæringspunktet mellom film og virkelighet

Av Julie Ova

Z #2 2009: Det går en rød tråd fra Amores Perros (2001) av Alejandro González Iñárritu til Los Bastardos (2008) av Amat Escalante. En blodrød tråd.

Fra siste Z

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Av Chris Berry

Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag

Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser

Av Gunnar Iversen

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se. | kun utdrag