Solanas og risikoens estetikk – notater om en mangfoldig filmfortelling

På slutten av 60-tallet var den argentinske regissøren Fernando Solanas en av Sør-Amerikas mest markante politiske filmskapere, og som en følge av sitt engasjement tilbrakte han det meste av 70-tallet i eksil. Med Tango – Gardel i eksil er han tilbake med en fascinerende og mangefasettert studie av eksiltilværelsen hvor tangoen er hovedeksponent for ensomheten og hjemlengselen til de forviste. Det er samtidig blitt en film som anvender et bredt spekter av fortellermessige og dramatiske virkemidler…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1987 Bestill nummeret

Tweet