Penga eller livet – en nordsjøtragedie
Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre konflikter, hevder vår anmelder. Når skildringen av de indre konfliktene ikke når dypt nok forblir spenningen likevel på overflaten. I dobbelt forstand viser filmen at det er tryggest der.
Relatert
Mannen som tok Amanda for harde livet
Z #4 1989: «For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag
Lykken, meningen og livet – tanker rundt Sofie
Z #1 1993: Artikkelforfatteren reflekterer over Liv Ullmanns film Sofie, en film som krever tålmodighet og [...] | kun utdrag
Hjemkomsten eller tilbake til fremtiden?
Z #1 1992: Norske ungdommer reiser i økende antall til utlandet for å ta fatt på en filmutdannelse. Vel [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Ida H. Eldøen, Linda Gathu og Ingrid Liavaag, Carl Georg Rødsten og Ivar Aase om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.
Filmskaper uten kamuflasje
– Å kunne se uten å bli sett er bra for en filmskaper. Så alderen har sine positive sider, sier Anne Haugsgjerd. Den 78-årige filmskaperen kjemper mot aldersdiskriminering rett og slett ved å lage film. | kun utdrag
Caribou Ghosts and Untold Stories
– Om Kortfilmfestivalens spesialprogram «The Queer Indigenous Effect» Altfor lenge har opplevelsene til skeive og såkalte Two Spirit-personer vært «untold stories». Det er de ikke lenger. | kun utdrag
Fra arkivet
Verden slik den burde være – om normative realismer i dagens kinesiske film
Z #1 2020: Proletariske, sosialistiske eller kapitalistiske realismer. Alle vil si noe om hvordan verden bør være. Jason McGrath ser på sammenhengene mellom filmer fra den revolusjonære perioden og dagens postrevolusjonære film. Og finner også likheter mellom kinesisk kampsportfilm og Hollywoods superheltfilmer. | kun utdrag
Anne Marit Jacobsen – skuespiller
Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag
Vi må snakke om Klanen
Z #1 2021: Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag
