Orson Welles på sporet av den tapte tid – en omtale av «Familien Amberson»

Orson Welles var en av filmhistoriens mest ambisiøse kunstnere. Hans storverk Familien Amberson fortjener et gjensyn til tross for at produsentene aldri tillot Welles å lage den filmen han egentlig hadde tenkt seg. Welles’ forsøk på å gjenskape fortiden har likhet med Marcel Prousts litterære storverk «På sporet av den tapte tid». Gjennom restene av Welles’ opprinnelige manuskript skimtes brokker av det mesterverket filmen kanskje kunne ha blitt. Filminteresserte har muligheten til å gjense Familien Amberson i norske filmklubber denne høsten.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Z #4 2014: Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag

Sonja Henie

Z #1 2013: Sonja Henie - tegneserie signert Aidan Koch | kun utdrag

Øyeblikkets tyranni – Norsk dokumentarfilm anno 2005

Z #3 2005: Mye av dagens norske dokumentar er egentlig kun utvidete og forvokste reportasjer. De har [...]