Ola Solums «Landstrykere»: Knapper og glansbilder

«Landstrykere» er en av Hamsuns mest underholdende og mangefasetterte romaner, og mange regner den blant hans beste. Filmatiseringen er stort sett tro mot dette forelegget, men er samtidig blitt en anonym og intetsigende fortelling. Spørsmålene som bør reises er: Hvordan forholder filmen seg til Hamsuns mange personer og hendelser? Hva uttrykker den om tiden da disse hendelsene finner sted? Har filmen klart å formulere stoffet som et hele, og i hvilken grad er den blitt et selvstendig verk?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret



Relatert

Kvitebjørn kong Valemon

Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Sett gjennom 25 år

Z #4 2008: Etter tjuefem år og 104 utgaver av filmtidsskriftet Z passer det nå – i Z nr. 105 – godt [...]

Film Noir

Z #2 1983: Humphrey Bogart er for ettertiden blitt stående som symbolet på en spesiell retning innenfor [...] | kun utdrag

Giftige løgner med lunken ettersmak

Z #2 1992: Giftige løgner er blitt en suksess hos sitt publikum. Den treffer noen yngre mennesker enn [...] | kun utdrag