«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller seg ut fra den øvrige 70- og 80-tallsproduksjonen. Både i form og innhold representerer den et oppgjør med norsk film og med den nåværende generasjon av filmarbeidere. Vi bringer her en analyse av filmen som først og fremst fokuserer på dens bruk av fremmedgjøringseffekter. Teksten er opprinnelig et foredrag fra Norsk Filmklubbforbunds seminar om ny norsk film i juni 1986, og er forkortet av redaksjonen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1986 Bestill nummeret



Relatert

«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk

Z #3 1983: Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske [...] | kun utdrag

Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Z #4 1991: Hans Otto «Nico» Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter [...] | kun utdrag

Erik Borge og filmen – Et portrett av en filmveteran samt en analyse av ‘Trost i taklampa’

Z #4 1988: Erik Borge, filmregissør, filmprodusent og direktør i Norsk Film A/S gjennom 18 år har spilt en [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.

En øredøvende pause

Z #2 2019: Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag

Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet

Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag