«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller seg ut fra den øvrige 70- og 80-tallsproduksjonen. Både i form og innhold representerer den et oppgjør med norsk film og med den nåværende generasjon av filmarbeidere. Vi bringer her en analyse av filmen som først og fremst fokuserer på dens bruk av fremmedgjøringseffekter. Teksten er opprinnelig et foredrag fra Norsk Filmklubbforbunds seminar om ny norsk film i juni 1986, og er forkortet av redaksjonen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1986 Bestill nummeret



Relatert

«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk

Z #3 1983: Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske [...] | kun utdrag

Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Z #4 1991: Hans Otto «Nico» Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter [...] | kun utdrag

Erik Borge og filmen – Et portrett av en filmveteran samt en analyse av ‘Trost i taklampa’

Z #4 1988: Erik Borge, filmregissør, filmprodusent og direktør i Norsk Film A/S gjennom 18 år har spilt en [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

En tilsynelatende ubetydelig historie

Z #4 1985: Nicolas Roeg har i løpet av de siste 10 år befestet sin stilling som en av Storbritannias mest [...] | kun utdrag

Filmstøtte som kulturpolitisk prosjekt

Z #4 2010: Norsk film har hatt statsstøtte siden 1950, men norske kommuner var støttespillere allerede fra [...] | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag