«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller seg ut fra den øvrige 70- og 80-tallsproduksjonen. Både i form og innhold representerer den et oppgjør med norsk film og med den nåværende generasjon av filmarbeidere. Vi bringer her en analyse av filmen som først og fremst fokuserer på dens bruk av fremmedgjøringseffekter. Teksten er opprinnelig et foredrag fra Norsk Filmklubbforbunds seminar om ny norsk film i juni 1986, og er forkortet av redaksjonen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1986 Bestill nummeret



Relatert

«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk

Z #3 1983: Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske [...] | kun utdrag

Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Z #4 1991: Hans Otto «Nico» Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter [...] | kun utdrag

Erik Borge og filmen – Et portrett av en filmveteran samt en analyse av ‘Trost i taklampa’

Z #4 1988: Erik Borge, filmregissør, filmprodusent og direktør i Norsk Film A/S gjennom 18 år har spilt en [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

Cut and Paste

Z #2 2008: Som voksen har jeg møtt folk som tilsynelatende hadde en svært moden og helstøpt filmsmak i ung alder. Slik var det ikke for meg. Jeg elsket film, film og atter film. Samme hva, bare det var film. High-school komedier, sorthvitt krim, romantiske kostymedramaer, samtidsskildringer, røverhistorier, reinspikka tull og tøys – alt dugde.

Bjørn Floberg – mer mann enn metode

Z #1 2013: Det suverene ligger i det Bjørn Floberg alltid tar med seg til rollen, og ikke klarer å skjule.

Anarchy and Freedom is What I Want

Z #1 2017: LP-cover, Crass     Crass’ anti-autoritære opprør | kun utdrag