Melodrama – en dominerende narrativ strategi

Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke noen mindreverdig fremstillingsform. Artikkelen belyser melodramaet i et historisk perspektiv og eksemplifiserer ved hjelp av navn som Douglas Sirk, Rainer Werner Fassbinder og David Lynch.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1990 Bestill nummeret



Relatert

Fassbinder: Opprør og melodrama

Z #4 2019: Rainer Werner Fassbinders filmer diskuterte og refset sin samtid, men var ikke ment å være sosialrealistiske gjengivelser av virkeligheten. | kun utdrag

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Kunst trash – Douglas Sirks ‘Written on the Wind’

Z #4 2003: Douglas Sirk sa en gang at «there’s a very short distance between high art and trash, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film

Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag

Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid

Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag


Fra arkivet

Gjør som du vil!

Z #2 2014: På 1960-tallet begynte man å anse barn som hele mennesker. Det skulle forandre svensk barnefilm totalt. | kun utdrag

Fraværets estetikk – Om forfatteren og regissøren Marguerite Duras

Z #2 1983: Tross Marguerite Duras’ store filmproduksjon og den oppmerksomhet filmene har fått i det [...] | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Z #2 2019: Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag