Melodrama – en dominerende narrativ strategi

Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke noen mindreverdig fremstillingsform. Artikkelen belyser melodramaet i et historisk perspektiv og eksemplifiserer ved hjelp av navn som Douglas Sirk, Rainer Werner Fassbinder og David Lynch.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1990 Bestill nummeret



Relatert

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Privat: Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodrama

Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og [...] | kun utdrag

Privat: Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

Z #4 2003: – Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Nils Malmros: Kunsten å plagiere virkeligheten

Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som [...] | kun utdrag

Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?

Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag

Blå noter rundt midnatt

Z #2 1987: Om Taverniers siste film Round Midnight. | kun utdrag