Melodrama – en dominerende narrativ strategi

Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke noen mindreverdig fremstillingsform. Artikkelen belyser melodramaet i et historisk perspektiv og eksemplifiserer ved hjelp av navn som Douglas Sirk, Rainer Werner Fassbinder og David Lynch.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1990 Bestill nummeret



Relatert

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Privat: Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodrama

Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og [...] | kun utdrag

Privat: Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

Z #4 2003: – Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Joel & Ethan Coen

En tidslinje. | kun utdrag

Brutal enkel. Blood Simple

Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag

Virkelighetens vegger. Om Barton Fink

Jeg er glad i filmfortellinger. Jeg er opptatt av speilbilder av virkeligheter. Jeg vil se mennesket i fortellingen, som en representant for menneskelighet. | kun utdrag


Fra arkivet

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Z #1 2018: Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

Ute av skapet – den nye skeive filmen

Z #2 2009: Zs liste over 10 essensielle skeive filmer, fra 1931 til 2005, som burde befinne seg i ethvert filmbibliotek, skeivt eller ikke, med respekt for seg selv.