Martin Asphaug: En humorist med «stil»

Jeg lager film etter et ydmykt ønske om å være som de gamle historiefortellerne. De som satt rundt bålet i timevis og fortalte eventyr og fortellinger til oppmerksomme og spente lyttere. På samme måte vil jeg formidle mine historier til et moderne filmpublikum. Fortellingens og fortellermåtens egen fascinasjon er det viktigste. Jeg lager ikke film fordi det er noe jeg absolutt MÅ fortelle verden. Kanskje har jeg egentlig ikke noe budskap. Jeg vil først og fremst underholde. Derfor er humor den viktigste ingrediens i mine filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret

Relatert

Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»

Av Gunnar Iversen

Z #4 1989: Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer [...] | kun utdrag

Giftige løgner med lunken ettersmak

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1992: Giftige løgner er blitt en suksess hos sitt publikum. Den treffer noen yngre mennesker enn [...] | kun utdrag

Magiske svampe

Av Ingrid Dokka

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.