Martin Asphaug: En humorist med «stil»

Jeg lager film etter et ydmykt ønske om å være som de gamle historiefortellerne. De som satt rundt bålet i timevis og fortalte eventyr og fortellinger til oppmerksomme og spente lyttere. På samme måte vil jeg formidle mine historier til et moderne filmpublikum. Fortellingens og fortellermåtens egen fascinasjon er det viktigste. Jeg lager ikke film fordi det er noe jeg absolutt MÅ fortelle verden. Kanskje har jeg egentlig ikke noe budskap. Jeg vil først og fremst underholde. Derfor er humor den viktigste ingrediens i mine filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret



Relatert

Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»

Z #4 1989: Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer [...] | kun utdrag

Giftige løgner med lunken ettersmak

Z #2 1992: Giftige løgner er blitt en suksess hos sitt publikum. Den treffer noen yngre mennesker enn [...] | kun utdrag

Magiske svampe

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Hva har blitt borte? Den intensiverte fortellerstilen i moderne Hollywood-film

Z #4 2007: Hollywood-filmens historiske utvikling har ofte blitt framstilt som om det eksisterer et brudd [...] | kun utdrag

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.

Shut the fuck up, Donny!

Z #1 2019: Undertekster, gjentagelser og kitsch i The Big Lebowski | kun utdrag