Maktens anatomi – Om Francesco Rosis filmproduksjon

Francesco Rosi er en av etterktigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst samfunnskritiker som i en rekke sviende filmer har analysert de sosiale og politiske strukturene i det italienske samfunnet. Rosi er en undersøkende filmjournalist som med vibrerende oppriktighet og kjølig tyngde har brukt film som virkelighetsforskning og våpen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1987 Bestill nummeret



Relatert

Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon

Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en [...] | kun utdrag

Skal animatørene utryddes?

Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg [...] | kun utdrag

Timer i regi

Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

Brecht + Wagner = Syberberg

Z #3 1985: Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter. Uendelige biografier over særinger og [...] | kun utdrag

Musikk i tv-serier – filmmusikkens stygge stebror

Z #1 2007: Filmmusikk er etter hvert blitt en etablert og anerkjent størrelse, både i forskningssammenheng og blant det generelle publikum. Musikken i tv-serier har ikke oppnådd samme oppmerksomhet og status. Men hvis man legger de tilvente betenkningene til side og fokuserer på hvordan musikken faktisk fungerer i tv-serier, vil man finne et meget uensartet bilde.

Den siste humanist i Europa

Z #4 2008: ”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C [...] | kun utdrag