Knuten er opprinnelig etisk, løsningen vesentlig estetisk. Om film, kunst, virkelighet og verdier.

Både underholdningsfilm og den kunstnerisk ambisiøse filmen er viktig for kommunikasjonen i samfunnet. Diskusjonen om vurderingskriterier og kvalitetsbedømming må omfatte alle typer visuell kommunikasjon, hevder artikkelforfatteren bl.a. i et nytt bidrag til Zs debatt om film, kunst og kvalitet. I denne debatten må også etikken spille en viktig rolle, vi er ikke tjent med for sterk relativisering av kvalitetsbegrepet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1991 Bestill nummeret



Relatert

KUNST + FILM = SANT?

Blogg: Folk fra «kunstverdenen» er på vei inn i filmbransjen. Kanskje blir det da større rom for nyskaping i en bransje som litt for ofte nøyer seg med oppvarming av velbrukte idéer og konsepter?

Kunst møter TV

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag

Popcorn eller kalv i formalin? Kunst og underholdning

Blogg: Avstanden mellom kunstfilm og underholdningsfilm er ikke alltid så stor som den framlegges. Mange filmer som presenteres som norske arthouse-hits, er (ofte middelmådige) publikumssuksesser i opphavslandet. Og, virkelige kunstfilmer kan også trekke publikum. Om en ny arthouse-kino i Oslo skal kunne appellere til et bredt publikum, må ordene som brukes i den offentlige debatten forandres.


Fra siste Z

Stumfilmens krasj og bang og Connie fra Hønefoss

Om Connie fra Hønefoss som jobbet som ambulerende kinomusiker i Buskerud og omegn under stumfilmperioden. | kun utdrag

Sangen forblir ikke den samme

Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag

Norsk populærmusikk på film

Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag


Fra arkivet

Et audiovisuelt rusmiddel

Z #1 1989: Godfrey Reggios film Powaqqatsi ble av Arbeiderbladets filmanmelder Harald Kosltad avfeid som [...] | kun utdrag

Den norske barnefilmtradisjonen

Z #2 1992: Artikkelforfatteren tar for seg begrepet barnefilm og diskuterer norske filmer fra perioden 1945 [...] | kun utdrag

Film, barn, filminstituttet

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag