Kina, keiseren og Bertolucci
Den italienske filmskaperen Bernardo Bertolucci har stått bak både strålende kunstneriske suksesser og kommersielle feilslag. Han er kjent for å være tilbakeholden overfor journalister og gir sjelden intervjuer. Den norske filmkritikeren Finn Skårderud klarte likevel å få en samtale med Bertolucci i London nylig. Deler av intervjuet er tidligere publisert i Dagbladet og vist i NRK/Fjernsynet. Vi presenterer her det eksklusive intervjuet i en versjon som er spesielt redigert for Zs filminteresserte lesere.
Bertolucci forteller her bl.a. om arbeidet med Den siste keiseren, filmen som nylig ble hedret med ikke mindre enn 9 Oscars. -Med hensikt har jeg laget denne filmen slik at den ikke kan nytes på TV, sier Bertolucci. –Den siste keiseren er bare kinofilm.
Relatert

Refleksjoner fra Venezia – 3 filmer fra årets program
Z #4 1987: Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til [...] | kun utdrag

Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer
Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer [...] | kun utdrag

Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon
Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet

Ute av skapet – den nye skeive filmen
Z #2 2009: Zs liste over 10 essensielle skeive filmer, fra 1931 til 2005, som burde befinne seg i ethvert filmbibliotek, skeivt eller ikke, med respekt for seg selv.

Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film
Z #4 1993: Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle [...] | kun utdrag