Karel Reisz, fjernsynets motpol

«Skal jeg beskrive mitt arbeid, » sier den britiske regissøren Karel Reisz til Z i dette intervjuet, «må det være at mine filmer er fjernsynets motpol. Fjernsynet fremstiller sine personer uten noe mysterium. Jeg liker å lage skikkelige dramaer som får tilskuerne til å stille seg selv spørsmål, som får dem til å prøve å forstå seg selv og andre bedre.»

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1986 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

«Barndommens gate»: Miljø heller enn handling

Z #2 1987: Om Astrid Henning-Jensens siste film Barndommens gate. | kun utdrag

Portugisisk film, sa du?

Z #2 2018: Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Verdens styggvakre mangfold

Z #3 2018: Om kortdokumentaren i Grimstad 2018. | kun utdrag