Kardemomme by: Utopi med plassmangel

Med hjelp av Thorbjørn Egner har Bente Erichsen forsøkt å overføre en unik og populær utopi til filmlerretet uten å omforme den. Men å lage film i et selvsnekret, stilisert univers er vanskelig, særlig etter at filmen har erobret gatene og fabrikkene. Kanskje omeletten ville blitt mere spennende hvis noen flere egg ble knust?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret

Relatert

Magiske svampe

Av Ingrid Dokka

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag

Gammel og modig kriger: Synspunkter på hvorfor Secondløitnanten ikke helt tar av

Av Jan H. Kortner

Z #1 1994: Secondløitnanten er en god film for øre og øye, men har for mange rollefigurer, tar opp for [...] | kun utdrag

Rotorblader fra imperialismens dagbok

Av Trond Olav Svendsen

Z #4 1987: Etter Rubicon er en thriller delvis støpt i samme form som Orions belte: Nordkalotten, helikoptre, [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag