Kameratskap, krise, korsfestede drømmer

Fridtjof i Wam og Vennerøds Adjø, solidaritet blir drept i kamp med nynazister. Karin i Egil Kolstøs Galskap redder sin mor ut av psykiatriens helvete. Den første er martyren som dør for våre misgjerninger, den andre bringer oss Frihet. Til sammen er de Jesus Kristus for 80-årenes arme, syndige opprørere i det sosialdemokratiske undergangssamfunnet. I denne artikkelen framsettes den påstand at norsk film gjør best i å finne på andre ting enn å sitte og vente på Messias.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1985 Bestill nummeret

Relatert

Christina Bergs fangenskap – En anmeldelse av Egil Kolstøs film

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1988: I sommer hadde Egil Kolstøs fjerde helaftens spillefilm endelig premiere etter en klippeprosess [...] | kun utdrag

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Av Kjartan Helleve

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag

Hockey feber

Av Jan Simonsen

Z #4 1983: Ungdommen rammes av en rekke sykdommer for tiden. Vi har notert oss både Saturday night fever, [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

Av Eivind Myklebost Nordengen

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Av Einar Aarvig

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

Av Thor Joachim Haga

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag

Fra arkivet

Triers Oslo

Av Sigrid Haugros

Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag