I kortfilmens forunderlige verden

Kortfilmfestivalen er avholdt i Grimstad for første gang, og som vanlig faller det meste av rosen på festivalkomiteen og det meste av riset på norske kortfilmskapere. Igjen skortet det på den sunne, allminnelige fortellergleden, og alt for få regissører kan den vanskelige kunsten å begrense seg. Lager norske kortfilmregissører filmer for seg selv og ikke for publikum? Kanskje er myten om den frie, kunstneriske selvutfoldelsen mere levende enn trangen til å kommunisere? Kanalene ut til et bredt publikum må kanskje åpnes igjen for at den norske kortfilmen skal gjenvinne sin vitalitet?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret

Relatert

Den norske kortfilmens begredelige historie 1905-1969

Av Dag Lutro

Z #1 1985: I begynnelsen var kortfilmen. Og siden har den alltid vært der som en undervegetasjon, en [...] | kun utdrag

Den norske kortfilmens begredelige historie 1969-1978

Av Jan Erik Holst

Z #1 1985: Jan Erik Holst tar opp tråden etter Dag Lutros beretning om kortfilmen fra 1905-1969. | kun utdrag

Ut i verden: Norsk dokumentar anno 2006

Av Gunnar Iversen

Z #3 2006: [byline: Gunnar Iversen har skrevet boken Virkelighetsbilder – Norsk dokumentarfilm gjennom [...]

Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Av Peter Larsen

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag