Hvilken filmkritikk trenger vi?

Innenfor all kunstkritikk er det en tradisjon at også selve kritikken settes under debatt. Ikke minst innenfor filmen har den ene skole avløst den andre som den eneste «riktige» form for kritikk. Z har ikke til hensikt å komme fram til noen endelig fasit for hvordan filmkritikk skal utføres. Kanskje fremstår den enkelte kritikers rett til selv å velge sin form som for verdifull til det. Men vi diskuterer gjerne kritikkens form, innhold og hensikt. I denne artikkelen tar forfatteren bl.a. opp forholdet mellom aviskritikken og tidsskriftenes filmkritikk. -Jeg foretrekker en «beskrivende» filmkritikk, konkluderer han, en kritikk som tilfredsstiller André Bazins krav til all kunstkritikk: Den skal tilføye noe til kunstverket.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1988 Bestill nummeret



Relatert

Debatten om «Hud»: Fruktbar filmkritikk?

Z #5 1986: Trond Olav Svendsen oppsummerer debatten om Hud. | kun utdrag

Man tager en film

Z #4 1992: Når ble det vanlig med filmanmeldelser i norske aviser? 50-tallet, svarer mange. De mer dristige [...] | kun utdrag

Selvkritikk på overtid

Z #2 2016: Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her. | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk Filminstitutt og flyttesaken – Et stumt drama i flere akter…

Z #4 1983: Fra den såkalte politiske ledelse og annet departementalt hold har det i den senere tid kommet [...] | kun utdrag

Sett gjennom 25 år

Z #4 2008: Etter tjuefem år og 104 utgaver av filmtidsskriftet Z passer det nå – i Z nr. 105 – godt [...]

Kunstnerisk og vulgær – den kinesiske filmens 5. generasjon

Z #4 2006: Det var en ny generasjon av unge og opprørske filmskapere som på 1980-tallet revolusjonerte kinesisk film. I denne artikkelen skisseres dette gjennombruddet, som fremdeles har stor betydning for kinesisk film.