Av Torkil Berge og Carl Severin Albertsen

Hvem er jeg? Om far og sønn-forholdet i Scolas «Hva er klokka?»

Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. Behovet for å kvitte seg med dårlig samvittighet er stort blant travle karriere-fedre. Samtidig er filmen blitt et viktig forum for formidling av erfaringer omkring farsrollen.
Artikkelforfatterne, to fedre som aldersmessig kunen vært far og sønn, konstaterer at farsrollen finnes og diskuterer behandlingen av far/sønn forholdet i en av årets filmer, Ettore Scolas Hva er klokka?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1990 Bestill nummeret



Relatert

Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon

Av Gunnar Iversen

Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en [...] | kun utdrag

Skal animatørene utryddes?

Av Giannalberto Bendazzi

Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg [...] | kun utdrag

Timer i regi

Av Ingrid Wiese

Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Kunstnerisk og vulgær – den kinesiske filmens 5. generasjon

Av Gunnar Iversen

Z #4 2006: Det var en ny generasjon av unge og opprørske filmskapere som på 1980-tallet revolusjonerte kinesisk film. I denne artikkelen skisseres dette gjennombruddet, som fremdeles har stor betydning for kinesisk film.

Claude Lanzmanns «Shoah»: TV-dokumentar utenom det vanlige

Av John Kristian Sanaker

Z #2 1988: Dokumentarfilmen har vært under kontinuerlig press fra kritikere som vil bevise at heller ikke [...] | kun utdrag

Roy Andersson satt på en gren og så utover byen

Av Maria Fosheim Lund

Z #2 2012: - Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) - og som i følge Andersson blir hans beste. | kun utdrag