«Hannah og hennes søstre»: Komedie og kammerspil på Manhattan

Woody Allens humor og menneskelighet står høyt i kurs både hos kritikere og publikum. For tiden er han aktuell i Norge med Hannah og hennes søstre, ikke overraskende en komedie i borgerlig intellektuelt miljø på Manhattan. Richard Alm har tittet nærmere på filmen og funnet en dyp splittelse i den.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret



Relatert

Woody Allens «Mord og andre misforståelser» – And we must always remember…

Z #3 1990: «Hvis vi ser oppmerksomt og lenge på en morsom historie, blir den mer og mer trist.» [...] | kun utdrag

Innsiktsfullt fra Woody Allen: «Den andre kvinnen»

Z #2 1989: Vår anmelder opplever Woody Allens film Den andre kvinnen som sterk og meningsfylt. En film i [...] | kun utdrag

Fornuft og følelser i Husbands and Wives

Z #2 2015: Woody Allen har selv vært gjennom to skilsmisser og i hans filmografi fremstår monogamiet som en skjør konstruksjon. Hans filmer er en gjentagende diskusjon av mellommenneskelige relasjoner – der usikkerhet, drifter og impulser skaper en konstant uro i tilværelsen. I Husbands and Wives ser vi Allen i en mer jordnær og voksen utgave. Husbands and Wives er, som tittelen lyder, hans store film om ekteskapet. | kun utdrag


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Sterke tårer i Gaza

Z #4 2010: Vibeke Løkkebergs film Gazas tårer er einsidig, pro-palestinsk og krigsfiendtleg. Det er heilt greit. | kun utdrag

Rytmesans

Z #2 2016: Jeg får brekninger når jeg leser bastardtekster som sauser sammen anmeldelse, analyse, omtale, kronikk og Gud vet hvilke andre genre folk finner på å slenge inn i miksen. Ingen navn skal nevnes, men særlig enkelte skribenter med nerdete, tungt humaniorabefengt bakrunn og/eller kommer fra filmbroilermiljøer, som skriver for noen av mediene som liksom skal være fokuspunktet innen filmkritikk, synder stort. | kun utdrag

Triers Oslo

Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag