Greta Garbo: Kjærlighetens ansikter

Greta Garbo er død. Hollywoodfilmens monarki fra tyve- og tredve-årene har sett undersåtter komme og gå, men Garbos dronningtrone har ingen etterfølger rettmessig kunnet kalle for sin. Hun spilte i høyverdige og opprivende melodramaer. Hun alene er skyld i at millioner av tårer har dryppet i kinosalenes mørke. Publikum elsket henne. I medias hender ble hun til en myteomspunnet personlighet. Hvorfor ble Garbo en av filmens største stjerner? Spørsmålet blir reist i denne artikkelen om filmskuespilleren i tredve-årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Metropia – Kan du ringje igjen om 30 minutt? Eg sit akkurat i klyppen. Intervju med Tarik Saleh

Z #1 2009: Tarik Saleh er i innspurten av sin tredje film, Metropia, men han er i rute.

Soul til fjells!

Z #1 2015: «The Bar-Keys» med Soul Finger fra Spioner som oss (John Landis, 1985) | kun utdrag

Den klebrige tilværelsen – Astrid Henning-Jensen i Norge

Z #2 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag