Greta Garbo: Kjærlighetens ansikter

Greta Garbo er død. Hollywoodfilmens monarki fra tyve- og tredve-årene har sett undersåtter komme og gå, men Garbos dronningtrone har ingen etterfølger rettmessig kunnet kalle for sin. Hun spilte i høyverdige og opprivende melodramaer. Hun alene er skyld i at millioner av tårer har dryppet i kinosalenes mørke. Publikum elsket henne. I medias hender ble hun til en myteomspunnet personlighet. Hvorfor ble Garbo en av filmens største stjerner? Spørsmålet blir reist i denne artikkelen om filmskuespilleren i tredve-årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret



Relatert

Louise Brooks – American Venus

Z #3 2000: Louise Brooks huskes først og fremst som et vakkert ikon, men var både viljesterk og belest. | kun utdrag

Minneverdige Monroe

Blogg: Marilyn Monroe var både en særegen filmskuespillerinne - og en inspirasjonskilde for filmindustrien. Zs blogger presenterer noen notater om Monroe som filmstjerne, Monroe og regissørene samt Monroe og andre kvinnelige filmskuespillere.


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Mani. Filmfest

Z #2 2016: «There is no method but to be very intelligent,» sa T. S. Eliot om kritikken. Utgangspunktet for oss kritikarar er altså ikkje det beste. Likevel skriv vi våre tekstar, driven av kjærleik, nysgjerrigheit og vage ambisjonar. Og innimellom rettar vi søkelyset mot vår eigen mangelfulle praksis. | kun utdrag

Fassbinder: Opprør og melodrama

Z #4 2019: Rainer Werner Fassbinders filmer diskuterte og refset sin samtid, men var ikke ment å være sosialrealistiske gjengivelser av virkeligheten. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Z #4 2019: «Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag