Fritt fram for private kinoer?

At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må konstatere at Norges Statsbaner, Televerket, Postverket og A/S Vinmonopolet fremdeles holder det gående med fulle rettigheter i behold. Det har heller ikke vært nevneverdig mye fart i diskusjonen om å fjerne dem. I virkeligheten er det foreløpig bare kringkastingsmonopolet som er rokket ved. Sitter noen igjen med et annet inntrykk, må det skyldes nyhetsmedienes enestående evne til å fokusere på seg selv som nyhetsobjekt.
   Tegn i tiden eller ikke. Vi har nok et «monopol» som er ute i hardt vær for tiden: «Kinomonopolet». I denne artikkelen presenteres noe av bakgrunnen for «monopolet» og synspunkter på den kommunale kinodriften her i landet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret



Relatert

Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?

Z #1 1998: Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens [...] | kun utdrag

Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden

Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

… den mystiske direktør X

Z #3 1997: Sigurd Evensmos beskrivelse av opprettelsen av det kommunale filmdistribusjonsbyrået Kommunernes [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Ida H. Eldøen, Linda Gathu og Ingrid Liavaag, Carl Georg Rødsten og Ivar Aase om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Filmskaper uten kamuflasje

– Å kunne se uten å bli sett er bra for en filmskaper. Så alderen har sine positive sider, sier Anne Haugsgjerd. Den 78-årige filmskaperen kjemper mot aldersdiskriminering rett og slett ved å lage film. | kun utdrag

Caribou Ghosts and Untold Stories

– Om Kortfilmfestivalens spesialprogram «The Queer Indigenous Effect» Altfor lenge har opplevelsene til skeive og såkalte Two Spirit-personer vært «untold stories». Det er de ikke lenger. | kun utdrag


Fra arkivet

Nesten et slags liv

Z #4 1999: Om skrekkfilm, Pamela Anderson og heavyhuer. | kun utdrag

Kjærlighet under kniven

Z #2 2015: Den du elsker gjennomgår en fysisk forandring, og blir til en annen. Kan du fortsatt elske ham eller henne? I filmene Time fra 2006 og Moebius fra 2013 presenterer den sørkoreanske auteuren Kim Ki-duk alternative samlivs- og bruddhistorier. Historier med dødelige konsekvenser, der østasiatiske og konfutsianske levesett svømmer på overflaten av et hav av undertrykte følelser. | kun utdrag

I midten av det hele – intervju med James Schamus

Z #2 2009: Z har møtt James Schamus, sjefen for Focus Features, og Ang Lees manusforfatter og produsent siden det tidlige 90-tallet.