Fra sivilisasjonen til søppelhaugen – en kritikk av Lasse Glomms «Sweetwater»
Romanbearbeidelser har en naturlig plass i det norske filmlandskapet, og har stått for noen av den norske filmens største suksesser. Men å lage film etter litterære forelegg har sine problemer. Ofte er det vanskelig å erstatte de grep og virkemidler som finnes i originalen med filmmediets egen fortellemetodikk. Lasse Glomms nye film Sweetwater har aktualisert denne problematikken.
TweetRelatert
Under en svart sol: Om Lasse Henriksen og ‘Love is War’
Z #4 1990: Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig [...] | kun utdrag
Gammel og modig kriger: Synspunkter på hvorfor Secondløitnanten ikke helt tar av
Z #1 1994: Secondløitnanten er en god film for øre og øye, men har for mange rollefigurer, tar opp for [...] | kun utdrag
Rotorblader fra imperialismens dagbok
Z #4 1987: Etter Rubicon er en thriller delvis støpt i samme form som Orions belte: Nordkalotten, helikoptre, [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix
Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag
Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær
Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag
Fra arkivet
Fra Jidai-geki til Pinku-Eiga – et kort riss av japansk filmhistorie
Z #4 2008: Les hele Gunnar Iversens artikkel om japansk filmhistorie her på nettet.
Å studere sin interesse: Mitt liv som Whedonite
Z #4 2013: Å være fan av noe betyr ikke at man mister sin kritiske sans. Å studere sin TV-interesse i faglig sammenheng kan gjøre at man liker noe enda bedre - og til og med legge grunnlag for en hel akademisk karriere. | kun utdrag
Anne Marit Jacobsen – skuespiller
Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag
