Filmfestivalen i Deauville: amerikansk og uavhengig

Uavhengighet. Selve ordet har en umiskjennelig gjenklang av amerikanske frihetsidealer. Men i USA er det som kjent ofte langt mellom ideal og virkelighet, og filmbransjen er intet unntak. I de store studioene er regissørene ofte underlagt produsentdiktat. Når selskapene utenfor studiosystemet omtales som «de uavhengige selskapene», så er det ikke minst på grunn av at disse selskapene gir sine regissører betydelig større frihet til å forme sitt personlige filmuttrykk. Baksiden av medaljen er selvfølgelig at regissøren får mindre penger å rutte med. Under festivalen for amerikansk film i Deauville i Nord-Frankrike fikk undertegnede anledning til å se et titalls filmer av årets uavhengige amerikanske produksjon, samt å snakke med en del av regissørene bak disse filmene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Ut av det grå: Filmfestivalen i Berlin

Z #2 1983: Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, [...] | kun utdrag

Haugesund 1985 – Notater fra filmfestivalen

Z #5 1985: Av forskjellige årsaker foregår handlingen i mange av årets Haugesund-filmer i en nær eller [...] | kun utdrag

Rapport fra Cannes 1994

Z #3 1994: Litt om Cannes og det man ikke fikk sett. | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Cut and Paste

Z #2 2008: Som voksen har jeg møtt folk som tilsynelatende hadde en svært moden og helstøpt filmsmak i ung alder. Slik var det ikke for meg. Jeg elsket film, film og atter film. Samme hva, bare det var film. High-school komedier, sorthvitt krim, romantiske kostymedramaer, samtidsskildringer, røverhistorier, reinspikka tull og tøys – alt dugde.

Bunuel: Mitt siste sukk

Z #1 1984: «Jag älska gräddtårtor, den sorten som på spansk kallas pastelazo. Vid flera tilfällen [...] | kun utdrag

Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag