Filmen og kvaliteten

Flerkino-sentrene gir daglig konkrete uttrykk for kløften mellom kvalitets- og underhldningsfilm. I de små salene finner vi stort sett cineaster fordypet i filmer som Landskap i tåke eller Distant Voices Still Lives. Stemningen er tilnærmet sakral, og hver filmrute finleses. Vegg i vegg lever massekulturen sitt eget liv. Sylvester Stallone eller Mel Gibson jager over lerretet, oppmuntret av høylydte tilrop som stiger opp fra knitringen av sjokoladepapir og drops-knasking.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1991 Bestill nummeret



Relatert

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Kortfilmfestivalen – hvorhen?

Z #1 1987: Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot [...] | kun utdrag

Knuten er opprinnelig etisk, løsningen vesentlig estetisk. Om film, kunst, virkelighet og verdier.

Z #2 1991: Både underholdningsfilm og den kunstnerisk ambisiøse filmen er viktig for kommunikasjonen i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker

Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag

Djevelen, folk og teknikk

Z #1 2015: «Man of constant sorrow» av The Soggy Bottom Boys i O Brother, Where Art Thou (Coen, 2000) | kun utdrag

Draumspel sett gjennom teaterkikkert

Z #3 1994: «…Men et bilde er som et vindu rett inn til ens innerste hjerte. Og alt De har gjort [...] | kun utdrag