Filmen og kvaliteten

Flerkino-sentrene gir daglig konkrete uttrykk for kløften mellom kvalitets- og underhldningsfilm. I de små salene finner vi stort sett cineaster fordypet i filmer som Landskap i tåke eller Distant Voices Still Lives. Stemningen er tilnærmet sakral, og hver filmrute finleses. Vegg i vegg lever massekulturen sitt eget liv. Sylvester Stallone eller Mel Gibson jager over lerretet, oppmuntret av høylydte tilrop som stiger opp fra knitringen av sjokoladepapir og drops-knasking.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1991 Bestill nummeret

Relatert

Importstøtte til kvalitetsfilm? En historisk oversikt

Av Jan Erik Holst

Z #2 2002: Nedgangen i kinobesøket i løpet av 60-tallet fikk det offentlige til å ta et ansvar for å [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Av Anne-Lise With

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Kortfilmfestivalen – hvorhen?

Av Evald Otterstad

Z #1 1987: Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag