Fikses Fiksfakserier

«Man tager en form…» for å uttrykke hva? Dette blir mitt hovedspørsmål etter årets kortfilmfestival i Trondheim. Hva er det kortfilmmakerne er opptatt av? Hva vil de med sine dyktig tillærte virkemidler? Jeg vet ikke. Jo – av og til skimter jeg et «budskap» midt i all flinkheten – da blir jeg glad, men så pakkes det hele godt inn igjen, vi svever over vannene, og jeg tenker på helikoptere, kraner og økonomi.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1985 Bestill nummeret



Relatert

Norwegian Wood – Norsk kortfilm sett utenfra

Z #3 1993: Kortfilmfestivalen 1993 inviterte Marjorie Keller; filmskaper, forfatter og universitetslærer fra [...] | kun utdrag

Byråkrat hyller entusiastene

Z #1 1985: Tore Kinge intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Årets kortfilmer anmeldt

Z #3 2004: Også i år anmelder Z alle kortfilmene i hovedprogrammet i Grimstad. Du finner anmeldelsene her.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Z #2 1994: Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som [...] | kun utdrag

Møter med Døden på Oslo S

Z #2 2014: Om møter med boka og Eva Isaksens filmatisering fra 1990. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Z #2 2019: Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag