Festivalmøte med norske kortfilmregissører

Det lille som finnes av filmdebatt i Norge foregår stort sett på kortfilmfestivalene. Dels i korridorer og køer, dels over en sen drikkevare på nattens festivalkro, men mest på «deltakertreffene», som ble arrangert daglig etter visningen av de norske filmene. Disse treffene fikk en form som ligger et sted mellom pressekonferanse, symposium og bikkjeslagsmål (men dessverre alt for lite av det siste).
   Årets deltagertreff ble ledet av René Bjerke, og det hele ble tatt opp på bånd av Zs utsendte. Utskrift og redigering har vært en helvetes jobb; massevis av gode, interessante, provoserende uttalelser er blitt strøket, den muntlige formen er blitt barbert og dressert, flere filmer har helt falt ut (Dels fordi de ikke ble behandlet på treffene, dfels fordi vi ikke fikk plass i bladet til å ta med de mindre spennende diskusjonene). Skulle alt ha vært med, hadde vi sittet med 3 hele utgaver av Z bare fra disse diskusjonene.
   Vi håper at noe av dette vil vekke interesse, håper at disse utskriftene kan være med på å skape en dypere faglig filmdebatt, at noen uttalelser her kaster bedre lys over årets kortfilmer. Blir det vanskelig å fatte sammenhenger her, kan det kanskje være til hjelp å sammenholde dette stoffet med filmanmeldelsene.
   Her er servert…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1985 Bestill nummeret



Relatert

Årets norske kortfilmer

Z #3 1995: Hovedprogrammet til Grimstadfestivalen inneholdt i år 73 filmer, hvorav én ikke ble vist og én [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer

Z #3 1991: For sjuende året på rad anmelder Z her alle filmene fra hovedprogrammet til den norske [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #4 2002: | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

Lynne Ramsays subjektive realisme

Z #4 2017: Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten. | kun utdrag

Jeg, en androide

Z #1 2000: Hvor mye natur trenger man egentlig? | kun utdrag

Modan raifu – den sene japanske stumfilmen og modernitet

Z #3 2002: Japan er eksotisk. Landet fremstår for den vestlige betrakteren som den geografisk og kulturelt [...] | kun utdrag