Et sveitsisk ødipus-drama: «Høye flammer» – en kjærlighetshistorie

Den sveitsiske filmen Høye flammer har gått nokså ubemerket hen på norske kinoer. Slik kvalitetsfilm ofte gjør når den kommer fra et ukjent filmland og mangler markedsføringsbudsjett. Artikkelforfatteren – selv sveitser – viser dybder ved filmen som kanskje ikke uten videre når frem til et uforberedt norsk publikum.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret

Relatert

Fra drøm om opprør til drøm om flukt

Av Gunnar Iversen

Z #2 1986: Den sveitsiske filmregissøren Alain Tanner er lite kjent i Norge, til tross for at han i nærmere [...] | kun utdrag

Sveits har penger, men ikke til film

Av Jon Iversen

Z #5 1986: Bruno Moll intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag