Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)

Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som vanlig i slike saker har det vist seg umulig å få høyere makter til å omgjøre denne beslutningen. Fordelen med filmregissører er imidlertid at filmene deres lever videre, de beste så vel i sinnet som på lerretet.
Francois Truffaut har ikke bare etterlatt seg en rekke gode filmer, men også en hel epoke i filmhistorien. I denne artikkelen gir René Bjerke et personlig bilde av Truffaut, tiden, menneskene og filmene omkring ham.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1985 Bestill nummeret

Relatert

«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»

Av René Bjerke

Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag

Endelig søndag

Av Øivind Hanche

Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom [...] | kun utdrag

(lys x lyd)2/tanke = film godard

Av René Bjerke

Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Film i grenseland – en ny realisme?

Av Svein Viggo Jacobsen

Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av sex og vold. Disse filmene som ligger i et grenseland har flere fellestrekk. Svein Viggo Jacobsen argumenterer for at det er snakk om en ny form for realism i kombinasjon med en forflytning av pornografiske uttrykk over i kinofilmen. | kun utdrag