Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)

Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som vanlig i slike saker har det vist seg umulig å få høyere makter til å omgjøre denne beslutningen. Fordelen med filmregissører er imidlertid at filmene deres lever videre, de beste så vel i sinnet som på lerretet.
   Francois Truffaut har ikke bare etterlatt seg en rekke gode filmer, men også en hel epoke i filmhistorien. I denne artikkelen gir René Bjerke et personlig bilde av Truffaut, tiden, menneskene og filmene omkring ham.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1985 Bestill nummeret



Relatert

«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»

Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag

Endelig søndag

Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom [...] | kun utdrag

(lys x lyd)2/tanke = film godard

Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Kompleks minimalisme: Hou Hsiao-hsiens «Three Times»

Z #1 2010: Three Times er en film med en tilsynelatende enkel overflate, men den inneholder en skjult struktur som tillater den taiwanske mester å belyse menneskelivets repetive natur.

Op med hodet

Z #4 1996: Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med [...] | kun utdrag

Mediemeldinga

Z #2 1993: I begynnelsen av april slapp Kulturdepartementet den lenge omtalte mediemeldinga, som har fått det [...] | kun utdrag