Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)
Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som vanlig i slike saker har det vist seg umulig å få høyere makter til å omgjøre denne beslutningen. Fordelen med filmregissører er imidlertid at filmene deres lever videre, de beste så vel i sinnet som på lerretet.
Francois Truffaut har ikke bare etterlatt seg en rekke gode filmer, men også en hel epoke i filmhistorien. I denne artikkelen gir René Bjerke et personlig bilde av Truffaut, tiden, menneskene og filmene omkring ham.
Relatert
«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»
Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag
Endelig søndag
Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom [...] | kun utdrag
(lys x lyd)2/tanke = film godard
Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.
Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran
Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag
Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023
Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag
Fra arkivet
Alt i bildet snakker – en samtale med Dag Johan Haugerud
Z #4 2021: Hva betyr egentlig ord og bilder for Dag Johan Haugerud som henholdsvis forfatter og filmskaper? Vi møttes for en samtale om språk, handling og virkelighet i litteratur og på lerret. | kun utdrag
Årets norske kortfilmer anmeldt
Z #1 1987: Her finner du kortanmeldelser av filmene i hovedprogrammet på kortfilmfestivalen i Trondheim 1986. [...] | kun utdrag
Michelangelo Antonionis betydningsfulle overflater
Z #4 2020: I Michelangelo Antonionis filmer snakker rollefigurer og steder med hverandre. Når noen trer inn i et rom, vil rommet på sin side ikke bare reflektere deres sinnstilstand, men også skyte nytt innhold inn i vår opplevelse av dem. Regissørens fascinasjon for fremmedgjøring og identitetskrise er alltid dypt sementert i naturen og arkitekturen som omgir dem. | kun utdrag
