Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)

Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som vanlig i slike saker har det vist seg umulig å få høyere makter til å omgjøre denne beslutningen. Fordelen med filmregissører er imidlertid at filmene deres lever videre, de beste så vel i sinnet som på lerretet.
Francois Truffaut har ikke bare etterlatt seg en rekke gode filmer, men også en hel epoke i filmhistorien. I denne artikkelen gir René Bjerke et personlig bilde av Truffaut, tiden, menneskene og filmene omkring ham.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1985 Bestill nummeret

Relatert

«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»

Av René Bjerke

Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag

Endelig søndag

Av Øivind Hanche

Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom [...] | kun utdrag

(lys x lyd)2/tanke = film godard

Av René Bjerke

Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag