Et audiovisuelt rusmiddel

Godfrey Reggios film Powaqqatsi ble av Arbeiderbladets filmanmelder Harald Kosltad avfeid som rusmiddel for dopmisbrukere. Zs anmelder har en litt annen innfallsvinkel til «stoffet».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1989 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag

David Bowie: Hooked to the Silver Screen

En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag


Fra arkivet

Kropp og monumentalitet

Z #1 2021: Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag

Fortellinger fra virkeligheten

Z #3 2013: Hvilke historier skal vi fortelle? På hvilken måte skal disse historiene fortelles? Hvordan skal vi bruke disse fortellingene for å forstå oss selv og samfunnet omkring oss? Til syvende og sist er det dette all dokumentarfilm handler om. | kun utdrag

Love Exposure

Z #4 2011: Sion Sono lager ikke perfekte filmer, til det er han for grenseløs. Og for travel. Det er stadig nye filmer det haster med å få laget. Men Love Exposure er ikke så langt unna: et mesterverk med skår. | kun utdrag