Et audiovisuelt rusmiddel
Godfrey Reggios film Powaqqatsi ble av Arbeiderbladets filmanmelder Harald Kosltad avfeid som rusmiddel for dopmisbrukere. Zs anmelder har en litt annen innfallsvinkel til «stoffet».
Relatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag
Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag
David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet
Kropp og monumentalitet
Z #1 2021: Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag
Fortellinger fra virkeligheten
Z #3 2013: Hvilke historier skal vi fortelle? På hvilken måte skal disse historiene fortelles? Hvordan skal vi bruke disse fortellingene for å forstå oss selv og samfunnet omkring oss? Til syvende og sist er det dette all dokumentarfilm handler om. | kun utdrag
Love Exposure
Z #4 2011: Sion Sono lager ikke perfekte filmer, til det er han for grenseløs. Og for travel. Det er stadig nye filmer det haster med å få laget. Men Love Exposure er ikke så langt unna: et mesterverk med skår. | kun utdrag
