Et annet Cannes

Cannesfestivalen er forlengst over. Det er blitt skrevet mye om filmene i det offisielle programmet. La oss derfor se litt på noen av de mange filmene som ikke har fått særlig oppmerksomhet – og som ikke blir importert til Norge. Eksemplene er mange – og gode.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1989 Bestill nummeret



Relatert

Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking

Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag

Visjoner fra Cannes

Z #3 1995: – Er det sant, at du har sett Maria? – Ja, Hr. Dekan. – Jeg tror ikke du har sett [...] | kun utdrag

Rapport fra Cannes 1994

Z #3 1994: Litt om Cannes og det man ikke fikk sett. | kun utdrag


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Lært av Lynch. Lært om Lynch. Lurt av Lynch

Z #2 2011: Denne teksten fra Z ligger allerede ute som blogg. Les den her. | kun utdrag

Samtalen, når alt faller sammen – intervju med Kajsa Næss

Z #3 2008: I kortfilmen Bygningsarbeidere – årets Gullstol-vinner i Grimstad – faller samfunnet [...] | kun utdrag

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?