Et annet Cannes

Cannesfestivalen er forlengst over. Det er blitt skrevet mye om filmene i det offisielle programmet. La oss derfor se litt på noen av de mange filmene som ikke har fått særlig oppmerksomhet – og som ikke blir importert til Norge. Eksemplene er mange – og gode.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1989 Bestill nummeret

Relatert

Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking

Av Tor Fosse

Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag

Visjoner fra Cannes

Av Hege Lunde

Z #3 1995: – Er det sant, at du har sett Maria? – Ja, Hr. Dekan. – Jeg tror ikke du har sett [...] | kun utdrag

Rapport fra Cannes 1994

Av Ola Lund

Z #3 1994: Litt om Cannes og det man ikke fikk sett. | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Iransk film i kulturkrigens tegn

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #1 2014: I Irans korte, men rikholdige filmhistorie finnes det mange representasjoner av krig. Men selv i et land som har gjennomgått en av den nyere tids verste kriger, så er representasjonene av krig i iransk film mer mangfoldige enn man kanskje skulle tro. | kun utdrag