En time med Atom

Den kanadiske filmregissøren Atom Egoyan har hatt bemerkelsesverdig suksess med sine 3 spillefilmer Next of Kin, Family Viewing og Speaking Parts. Tross suksessene er han fremdeles tilsnakkendes. Zs medarbeider fikk Egoyans telefonnummer fra opplysningen og ble mottatt i Toronto som en gammel venn.
I dette intervjuet forteller Egoyan om sin arbeidsform og sitt filmsyn. Han har fått stempelet «intellektuell filmskaper», men peker på at en god film både må være tenkt og følt. I sine filmer forsøker han å avmystifisere filmmediet, en prosess det store publikum har vanskelig for å akseptere. «Hva er effekten av Godard 20 år etter», spør Egoyan og svarer selv: «Ingenting».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret



Relatert

Jesus fra Montréal: Mangfold, motsetninger og Messias

Z #4 1989: Med denne mangfoldige og rikt dokumenterte filmen befester Québec-regissøren Denys Arcand sitt [...] | kun utdrag

Cinema direct i Quebec

Z #2 1989: Den franskspråklige delen Québec i Cananda opplevde i 1960-årene en sterk oppblomstring av den [...] | kun utdrag

Rebell – barn og heks i krig

Blogg: Barnesoldater er et tøft tema å forholde seg til, og kunne fort blitt for vondt å se på film. [...]


Fra siste Z

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film

Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag

Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid

Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag


Fra arkivet

Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker

Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).

«Hipp, hipp hurra»: Kunstverk og filmbilde

Z #4 1987: Filosofer, kunsthistorikere og filmvitere har fra hver sin kant slått fast at det eksisterer et [...] | kun utdrag