En time med Atom

Den kanadiske filmregissøren Atom Egoyan har hatt bemerkelsesverdig suksess med sine 3 spillefilmer Next of Kin, Family Viewing og Speaking Parts. Tross suksessene er han fremdeles tilsnakkendes. Zs medarbeider fikk Egoyans telefonnummer fra opplysningen og ble mottatt i Toronto som en gammel venn.
I dette intervjuet forteller Egoyan om sin arbeidsform og sitt filmsyn. Han har fått stempelet «intellektuell filmskaper», men peker på at en god film både må være tenkt og følt. I sine filmer forsøker han å avmystifisere filmmediet, en prosess det store publikum har vanskelig for å akseptere. «Hva er effekten av Godard 20 år etter», spør Egoyan og svarer selv: «Ingenting».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret

Relatert

Jesus fra Montréal: Mangfold, motsetninger og Messias

Av John Kristian Sanaker

Z #4 1989: Med denne mangfoldige og rikt dokumenterte filmen befester Québec-regissøren Denys Arcand sitt [...] | kun utdrag

Cinema direct i Quebec

Av John Kristian Sanaker

Z #2 1989: Den franskspråklige delen Québec i Cananda opplevde i 1960-årene en sterk oppblomstring av den [...] | kun utdrag

Rebell – barn og heks i krig

Av Jenny Jacobsen

Blogg: Barnesoldater er et tøft tema å forholde seg til, og kunne fort blitt for vondt å se på film. [...]

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Hyllest til Emile Cohl og Hyllest til Georges Méliès

Av Norman McLaren

Z #2 1997: I 1954 ble Norman McLaren spurt om han ville gi en hyllest til disse to pionerene ved Second [...] | kun utdrag

Derfor er vi hekta på Lynch – norske filmfolks bekjennelser

Av Britt Sørensen, Anne Hoff, Pål Sletaune, Jan Langlo, Eskil Vogt, Yngve Sæther, Lars Ole Kristiansen

Z #2 2011: David Lynch er kanskje den regissøren i dag som vekker den sterkeste hengivenheten hos filmelskere. Samtidig er det få filmkunstnere som rommer så mange forskjellige opplevelser og innfallsvinkler. For å få belyst fenomenet Lynch fra mange forskjellige kanter, har Z stilt fire spørsmål til et knippe norske filmpersonligheter for å fravriste dem deres egne personlige erfaringer.