En odyssé fra Mardøla til Karachi
Z har snakket med filmregissøren Oddvar Einarson om hans siste film, Karachi. Om et nytt, spennende filmprosjekt med to filmer som møtes på midten, om regissørens tidligere filmer, om skuespill og instruksjon, om manuskript og improvisasjon, om norsk film og Norsk Film, om filmskole, om tv-mediet og litt av hvert annet. Intervjuet er gjort noen uker før premieren på Karachi.
Relatert
På kant med genrens konvensjoner
Z #1 1989: Oddvar Einarsons Karachi er uten tvil lettest å lese som en kriminalhistorie laget for å fange [...] | kun utdrag
Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?
Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag
Med fortellingen som utgangspunkt
Z #1 1993: Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag
Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film
Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag
Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag
Fra arkivet
Såpetyvene: En metafilm om film og fjernsyn og alt i hele verden
Z #2 1991: Oppsiktsvekkende mange av de italienske filmene vi har fått se i Norge de siste årene har handlet [...] | kun utdrag
Med kjærlighet til filmkunsten
Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.
Cut and Paste
Z #2 2008: Som voksen har jeg møtt folk som tilsynelatende hadde en svært moden og helstøpt filmsmak i ung alder. Slik var det ikke for meg. Jeg elsket film, film og atter film. Samme hva, bare det var film. High-school komedier, sorthvitt krim, romantiske kostymedramaer, samtidsskildringer, røverhistorier, reinspikka tull og tøys – alt dugde.
