Echoes of understanding

Den svensk-amerikanske filmskaperen Gunvor Nelson presenterte 6 av sine egne filmer på fjorårets norske kortfilmfestival. Med utdannelse og karriere som malerinne bak seg, gikk hun på 60-tallet over til å benytte seg av film som sitt kunstneriske uttrykksmiddel. Hun havnet som svenske midt oppe i den sterkt eksperimentelle New American Cinema bevegelsen i USA, der filmen ble brukt som et sterkt personlig uttrykksmiddel. Vi hadde en noenlunde parallell utvikling i Europa, med den nye bølgen i fransk film, auteurteorien og bl.a. Godard og Trufafut, men den store hovedforskjellen ligger i at franskmennene viderefører en episk tradisjon. Kan denne forskjellen ha noe med amerikansk kontra europeisk kunsttradisjon å gjøre?
   Gunvor Nelsons filmer står i sterk kontrast til de fleste filmene som ble vist på kortfilmfestivalen. For å trekke paralleller fra andre kunstarter, så beveger hun seg i poesiens landskap framfor romanens form. Til filmen har hun trukket med seg kvaliteten fra malerkunsten, der bare bildet får tale. For meg ble Gunvor Nelsons filmer det mest inspirerende jeg så på festivalen i Trondheim, og det er trist at filmene ikke er tilgjengelige i Norge. Om vi foreløptig ikke får se mer av Gunvor Nelson her i landet, ville vi i Z i hvert fall fortelle noe om hva hun står for og tror på. En del av hennes tanker om sitt arbeid kommer fram i dette intervjuet. Jeg håper at svakheten som ligger i at René Bjerke har gjort intervjuet og jeg har bearbeidet det, ikke overskygger gleden over å bli litt bedre kjent med en stor filmkvinne. Gunvor Nelson underviser for tiden i film ved San Fransisco Art Institute, der hun bl.a. har noen norske elever. Store ting kan skje med norsk kortfilm…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret



Relatert

Hyllest til Emile Cohl og Hyllest til Georges Méliès

Z #2 1997: I 1954 ble Norman McLaren spurt om han ville gi en hyllest til disse to pionerene ved Second [...] | kun utdrag

Om Mekas og mystikk, eksperiment og ekstase

Z #3 1994: Jonas Mekas besøk i Norge må betraktes som en begivenhet. Navnet er forbundet med de etterhvert [...] | kun utdrag

Om likheten mellom Alfred Hitchcock og Chantal Akerman

Z #1 1988: En av de mer spesielle seanser under kortfilmfestivalen i Trondheim var visningen av 4 filmer av [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker

Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag

Mannlighet i pornoland

Z #2 2007: Menns seksualitet er omgitt av myter og fortellinger som sperrer den inne i et erotisk jernbur. Mange av disse er historier om erobringer, erotiske prestasjoner og heroiske bragder i et seksuelt eventyrland. Pornoen er et av de steder hvor menns fortellinger om sin egen primitive seksualitet feires og bekreftes i det uendelige. Pornoen reflekterer begjær, seksualitetsmønstre og en rekke av de tidstypiske forhold mellom kjønnene som eksisterer i en kultur.

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag