Det konkrete, det vakre og det ubeskrivelige – notater om brødrene Tavianis «Kaos»
Kaos er mer enn bare et essay om den sicilianske landarbeiderklassen før århundreskiftet, mer enn bare en dramatisering av Pirandello, mer enn bare en billedskjønn film. Dette hevder Trond Olav Svendsen i denne artikkelen som følger noen røde tråder gjennom brødrene Tavianis flerdelte form, og ender med en erkjennelse av filmkritikerens begrensninger…
TweetRelatert

God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood
Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag

Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer
Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer [...] | kun utdrag

Refleksjoner fra Venezia – 3 filmer fra årets program
Z #4 1987: Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran
Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023
Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag
Fra arkivet

En annerledes filmfestival
Z #2 2006: Filmarkivarer og filmforskere er ikke som andre filmelskere. Hver oktober migrerer de til en liten [...]

Uavklart smykketyveri
Z #1 1991: Anja Breiens Smykketyven er en komplisert film. Den krever en stor grad av meddiktning hos [...] | kun utdrag

Ronin noir – Desillusjonerte menn og falne kvinner i Hideo Goshas føydale Japan
Z #4 2011: Slik westernfilmen har sine underkjente mestere, som Budd Boetticher og Anthony Mann, byr også den erkejapanske chanbarasjangeren («samuraifilm») på begravde skatter som venter på å bli oppdaget. Hideo Gosha er en av disse. | kun utdrag