Av Yngve Sæther

Der originalen og klisjén møtes – Gjenkjennelsen i Twin Peaks

Er det mulig å være nyskapende innenfor en så forslitt genre som «såpeopera». David Lynch og Mark Frosts TV-serie Twin Peaks gjør det aktuelt å reise spørsmålet. Artikkelforfatteren er på leting i grenselandet mellom det banale og det originale.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1991 Bestill nummeret



Relatert

David Lynch og tv-seriene. Martyr med såpe i blikket

Av Even Onsager

Z #1 2007: David Lynch følte seg som skapt for fjernsyn. I hvert fall i omtrent ti år. Denne artikkelen handler om Lynchs triumfer og problemer med fjernsynsseriene Twin Peaks og den uproduserte Mulholland dr., og om hvordan han vendte fjernsynet ryggen for godt.

Surrealistiske ikoner

Av Einar Aarvig

Z #1 2018: – Om ikke-naturalistiske spesialeffekter i Twin Peaks: The Return.

Antiintellektualisme i en post-feministisk tidsalder

Av Katherine Goodnow

Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Av Einar Aarvig

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Av Kristian Krogstad

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Av Even Smith Wergeland

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Kunst trash – Douglas Sirks ‘Written on the Wind’

Av Mirko Stopar

Z #4 2003: Douglas Sirk sa en gang at «there’s a very short distance between high art and trash, [...] | kun utdrag

Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)

Av Andreas Paleologos

Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag

Om Mekas og mystikk, eksperiment og ekstase

Av Arne Fredlund

Z #3 1994: Jonas Mekas besøk i Norge må betraktes som en begivenhet. Navnet er forbundet med de etterhvert [...] | kun utdrag