Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»

Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer vår anmelder. Han utroper filmen til en av de beste norske filmene på 80-tallet, en film som bygger på det beste i norsk filmtradisjon og samtidig har en form som peker framover mot 90-tallet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret

Relatert

Martin Asphaug: En humorist med «stil»

Av Sissel Sundby

Z #1 1987: Martin Asphaug intervjuet av Sissel Sundby | kun utdrag

«Blackout»: Glansbilder fra fortiden

Av Kalle Løchen

Z #2 1986: Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor [...] | kun utdrag

Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Av Jon Iversen

Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag