Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»

Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer vår anmelder. Han utroper filmen til en av de beste norske filmene på 80-tallet, en film som bygger på det beste i norsk filmtradisjon og samtidig har en form som peker framover mot 90-tallet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret

Relatert

Martin Asphaug: En humorist med «stil»

Av Sissel Sundby

Z #1 1987: Martin Asphaug intervjuet av Sissel Sundby | kun utdrag

«Blackout»: Glansbilder fra fortiden

Av Kalle Løchen

Z #2 1986: Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor [...] | kun utdrag

Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Av Jon Iversen

Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag