Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»
Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer vår anmelder. Han utroper filmen til en av de beste norske filmene på 80-tallet, en film som bygger på det beste i norsk filmtradisjon og samtidig har en form som peker framover mot 90-tallet.
Relatert
Martin Asphaug: En humorist med «stil»
Z #1 1987: Martin Asphaug intervjuet av Sissel Sundby | kun utdrag
«Blackout»: Glansbilder fra fortiden
Z #2 1986: Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor [...] | kun utdrag
Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker
Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Å forhandle med troen
Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.
Håpet er en pølse med lompe
Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag
Grittualer
Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag
Fra arkivet
I rommet mellom to scener – et møte med Sara Johnsen
Z #2 2009: Vi føler oss sikre på at Johnsen er en av de regissørene som kommer til å stå igjen som en av de tydeligste stemmene i dette tiårets norske film.
Filmskole og identitetsarbeide – Om Oslo-filmene
Z #2 1991: Etter krigen inntok Oslo Kinematografer en av de ledende rollene som produsenter av kortfilm her i [...] | kun utdrag
Jim Jarmusch – en fin og beskjeden ambisjon
Z #4 2005: Det er tyve år siden Don Johnston (Bill Murray) i Broken Flowers datet fem forskjellige kvinner og [...] | kun utdrag
