Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var bl.a. Anne Gjelsvik og John Kr. Sandaker som begge har skrevet artikler om temaet til dette nummer av Z. Men aktive filmfolk gjorde seg også gjeldende under filmskolen. Her følger et lite referat av hva manusforfatteren Axel Hellstenius hadde å si om sitt yrke og hva «auteuren» Oddvar Einarson fortalte om sitt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1995 Bestill nummeret

Relatert

Hjemkomsten eller tilbake til fremtiden?

Av Jon Iversen

Z #1 1992: Norske ungdommer reiser i økende antall til utlandet for å ta fatt på en filmutdannelse. Vel [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Av Øivind Hanche

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?

Av Harald Skådinn

Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag

David Bowie: Hooked to the Silver Screen

Av Stephen Glynn

En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag

Fra arkivet

«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi

Av Brynjar Bjerkem

Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.