Werner Herzogs grønne maur

Det er trist å konstatere at Werner Herzog har begått en film han heller burde ha latt være å lage. Filmen har vært bebudet i flere år, allerede før Fitzcarraldo hadde han planer om å filmatisere historien om en gammel australsk urinvåners skjebne. I likhet med Bruno S, fascinerte denne gamle ham så sterkt at han ville dedikere noe av seg selv for å berette om «den gamle mann og ørkenen». Australnegeren døde imidlertid og prosjektet ble skrinlagt til fordel for realiseringen av Fitzcarraldo. Senere skrev han om manus, og resultatet er blitt Hvor de grønne maur drømmer, en film som befinner seg i utakt med fremskrittet og det siviliserte samfunns verdigrunnlag.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Werner Herzog i virkelighetens grenseland

Z #2 2010: Werner Herzogs blendende vakre The Wild Blue Yonder kan hjelpe oss å finne vår tids grenseoppgang mellom fiksjon og dokumentar. | kun utdrag

Francis Ford Coppola

Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Det beste publikummet

Z #2 2014: Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk. | kun utdrag

Paradokset fjernsynsteatret

Z #1 1993: Fjernynsteatret har vært en omdiskutert institusjon i norsk mediekultur, men hva er egentlig [...] | kun utdrag

Walter Benjamin og filmen

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag