Werner Herzogs grønne maur
Det er trist å konstatere at Werner Herzog har begått en film han heller burde ha latt være å lage. Filmen har vært bebudet i flere år, allerede før Fitzcarraldo hadde han planer om å filmatisere historien om en gammel australsk urinvåners skjebne. I likhet med Bruno S, fascinerte denne gamle ham så sterkt at han ville dedikere noe av seg selv for å berette om «den gamle mann og ørkenen». Australnegeren døde imidlertid og prosjektet ble skrinlagt til fordel for realiseringen av Fitzcarraldo. Senere skrev han om manus, og resultatet er blitt Hvor de grønne maur drømmer, en film som befinner seg i utakt med fremskrittet og det siviliserte samfunns verdigrunnlag.
TweetRelatert
Werner Herzog i virkelighetens grenseland
Z #2 2010: Werner Herzogs blendende vakre The Wild Blue Yonder kan hjelpe oss å finne vår tids grenseoppgang mellom fiksjon og dokumentar. | kun utdrag
Francis Ford Coppola
Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag
Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken
Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Filmklubbene og sensuren
Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag
Kontraster og kollisjoner i Ennio: The Maestro
Blogg: Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.
Å produsere film for Steven Spielberg
Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag