Werner Herzogs grønne maur

Det er trist å konstatere at Werner Herzog har begått en film han heller burde ha latt være å lage. Filmen har vært bebudet i flere år, allerede før Fitzcarraldo hadde han planer om å filmatisere historien om en gammel australsk urinvåners skjebne. I likhet med Bruno S, fascinerte denne gamle ham så sterkt at han ville dedikere noe av seg selv for å berette om «den gamle mann og ørkenen». Australnegeren døde imidlertid og prosjektet ble skrinlagt til fordel for realiseringen av Fitzcarraldo. Senere skrev han om manus, og resultatet er blitt Hvor de grønne maur drømmer, en film som befinner seg i utakt med fremskrittet og det siviliserte samfunns verdigrunnlag.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Werner Herzog i virkelighetens grenseland

Z #2 2010: Werner Herzogs blendende vakre The Wild Blue Yonder kan hjelpe oss å finne vår tids grenseoppgang mellom fiksjon og dokumentar. | kun utdrag

Francis Ford Coppola

Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Anne Marit Jacobsen – skuespiller

Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag

Nærkontakt av femte grad: En ekspedisjon til Soderberghs ‘Solaris’

Z #1 2005: Min opplevelse av Steven Soderberghs film Solaris strekker seg over fem visninger av filmen tidlig [...] | kun utdrag

Ti-på -topp-komedier

Z #2 2017: Z har bedt et knippe filmkritikere – Lars Ole Kristiansen, Guri Kulås, Le LD Ngyen, Dag Sødholt og Øyvor Dalan Vik - avsløre sine ti på topp-favorittkomedier gjennom tidene. Mandatet var også at dette skulle være høyst personlig, de trengte ikke velge de opplest og vedtatt «beste» komediene gjennom tidene. | kun utdrag