Werner Herzogs grønne maur

Det er trist å konstatere at Werner Herzog har begått en film han heller burde ha latt være å lage. Filmen har vært bebudet i flere år, allerede før Fitzcarraldo hadde han planer om å filmatisere historien om en gammel australsk urinvåners skjebne. I likhet med Bruno S, fascinerte denne gamle ham så sterkt at han ville dedikere noe av seg selv for å berette om «den gamle mann og ørkenen». Australnegeren døde imidlertid og prosjektet ble skrinlagt til fordel for realiseringen av Fitzcarraldo. Senere skrev han om manus, og resultatet er blitt Hvor de grønne maur drømmer, en film som befinner seg i utakt med fremskrittet og det siviliserte samfunns verdigrunnlag.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Werner Herzog i virkelighetens grenseland

Z #2 2010: Werner Herzogs blendende vakre The Wild Blue Yonder kan hjelpe oss å finne vår tids grenseoppgang mellom fiksjon og dokumentar. | kun utdrag

Francis Ford Coppola

Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Selvkritikk på overtid

Z #2 2016: Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her. | kun utdrag

Fuglekikkere: verdensfilmens vei til norske kinoer

Z #2 2009: Snart kommer en stillfaren, nyansert og tragisk skildring av urbefolkningens pressede vilkår i Amazonas til en kino nær deg. En tilfeldighet at nettopp denne lille filmen har funnet veien til norske publikummere? Neppe. | kun utdrag

Norsk kort 2016

Z #3 2016: Årets norske korfilmer anmeldt. | kun utdrag